Polar Coordinate

Det har vært deilig med en frihelg, eller en uke med bassilusker i fri flyt i systemet.

Lørdag begynte med turneringen du kan lese om her. Etter en kjapp tur hjemom med turneringsbagen dro jeg for å møte Grete som jeg ikke har sett siden i sommer. (Siden hun både er super-studine og har flytta til Tiller sammen med typen sin. Galegale mennesket.)

Vi stakk på den lille asiamat-restauranten på Leutenhaven, men det var litt mye folk, så det ble Take-Away hjem i stedet, jeg bor jo knape 50 meter unna. Egentlig tenkte vi se en zombiefilm, men det ble mest prating med BBC i bakgrunnen. Koselig! Blant tingene vi kom frem til at eksamener ikke er spesielt gøy, boligmarkedet er en bitch og at Vestfold er bedre enn Østfold. (Yeah, ya heard it here first Abbandono!)

Søndagen var like behagelig uproduktiv: Først en telefon til pappa i anledning farsdagen etterfulgt av 5 timer brettspill på Nardo!
Les mer

I går etter en bedre kveld på byen med gode kollegaer, så sjekket jeg som vanlig innom nett. Og en av de tingene jeg pleier å sjekke er besøkstallene på denne bloggen. I går lurte jeg et øyeblikk på om det hadde vært noe rart i øllet, sånn utover alkohol. For snaut 8000 besøk er ikke helt dagligdags.

Forklaringen var første kommentar på denne posten.
“Bra blogg!
Det er Magne fra VG her. I dag har jeg valgt innlegget ditt som dagens anbefaling på Lesernes VG, du finner det nederst på forsiden til VG Nett! “
Les mer

Jeg regner med det har blitt ventet i åndeløs spennning på del 3 av serien om sosiale medier, vel ventetiden er over.

Denne gangen vil jeg se på konseptet blogging, og i første omgang hvordan du produserer innhold som er verd lesernes oppmerksomhet. I neste, og foreløpig siste, del vil jeg så ta for meg hvordan du trekker lesere, og sørger for at det fantastiske innholdet ditt faktisk blir lagt merke til.
(Noen knep har du kanskje alt oppdaget om du har lest del 1 og del 2.)
Les mer

På tide med del 2 av min lille artikkelserie om de sosiale mediene. Denne gangen vil jeg se på Twitter. I tillegg vil jeg ta for meg nettverksbygging innad i et medium, på tvers av dem, og se på hva Klout kan lære oss. Om du ikke har lest del 1 finner du den her.

Nå tar jeg utgangspunkt i at du bruket sosiale medier til kommunikasjon og nettverksbygging, ikke kun sosialisering. Jeg tar for gitt at det fleste skjønner hvordan man sosialiserer. Derimot kan det ofte være utfordrende å vite hvordan man skal bruke de (relativt sett) nye kanalene som web 2.0 har åpnet for oss, som effektive kommunikasjonskanaler.

Som jeg var inne på i del 1 så bruker jeg Facebook primært til folk jeg kjenner fra før. Det er også grunnen til at jeg har jevnlige utrenskninger i kontaktlisten. Om det er folk jeg ikke har interagert med på ett år eller to er det neppe stor sannsynlighet for at vi vil gjenoppta kontakten. Dette kan være alt i fra gamle kolleger til barndomskamerater. Hvis jeg ser en potensiell faglig nytte av å være i nettverk med dem, så har jeg LinkedIn.

Twitter er annerledes i at det er asynkront. Jeg kan følge deg uten at du følger meg. Dermed er terskelen lavere for å følge noen. Om du innser at de ikke har noe å bidra med er det like lett å kvitte seg med dem igjen. Dette åpner for ett mer flytende kontaktnett.
Les mer

Jeg har i mange år brukt sosiale medier både privat og i jobbsammenheng, og selv om det finnes mye god informasjon rundt forbi om temaet, er det alltid plass til litt mer. Ikke minst siden det er begrenset hvor mye som er rettet mot norske forhold, og den komparative analysen av de enkelte mediene.

Dette kommer til å bli en føljetong i flere deler, publisert etter som jeg har tid og overskudd. I første omgang vil jeg se kort på hvilke bruksområder de enkelte mediene har og hva som skiller dem.
Les mer

Kommer Google+ til å bli det neste store, og forvise Facebook til internettets skraphaug sammen med Nettby og MySpace, eller går det som da Microsoft skulle utkonkurrere Google selv med søketjenesten Bing? Jeg vet ikke, men jeg tror det kan bli mer som da Google opprettet G-mail som konkurrent til Hotmail. De lager en bedre og mer fornuftig versjon av en eksisterende løsning. Ikke for det, Hotmail lever da fortsatt. Husker fortsatt den første egne epostadressen jeg hadde, på Hotmail, opprettet våren 1996: will_o_the_wisp@hotmail.com (Noen år senere gikk den med i dragsuget da jeg fikk en adresse på NTNU, det var dengang det holdt med en adresse…)

Nå har jeg en ukes erfaring med Google+, uten at jeg vet om jeg kan telles som en “early adopter” av den grunn. Enn så lenge er det ganske tomt på Google+, det er nesten som da Facebook var ny, våren 2007. Google+ sin største force er utvilsomt løsningen med vennesirkler, der du kan sortere kontaktene dine etter hvor du kjenner de fra, og om nødvendig opprettet nye sirkler om du ønsker en enda større finfordeling enn Google+ legger opp til som standard. For det er jo faktisk slik i den virkelige verden, at du gjerne har ulike vennekretser, og det som kanskje er relevant for gamle skolekamerater er helt uinteressant for kollegaene dine, og det du gjerne deler med svirebrødre og FWB‘er ikke nødvendigvis trenger komme opp i newsfeeden til gamle arvetanter eller sjefen på jobb.
Les mer

DnBnor har i det siste kjørt en ganske finurlig TVreklame med ymse tatoverte personer av begge kjønn.

Men nå har de fått Pensjonistpartiet på nakken og må klippe om reklamen. Ikke fordi det er svulmende plastpatter og mye ink, nei en av modellene i filmen har nemlig en tatovering på magen som ligner mistenkelig på det gamle tyske Totenkopf-symbolet. Nå skal det sies at denne logoen er eldre enn nazismen, men i likhet med mange andre gamle symboler så assosieres det nok mest med den tyske nasjonalsosialismen, i våre dager.

Les mer

Mens jeg egentlig lette etter noe helt annet fant jeg en gammel og glemt filmappe med diverse tull og tøys. Reseeder det beste tilbake på WWW her:

Naturligvis påberoper jeg meg ikke opphavsretten til noe av dette…
Se mer

Etter bekreftelsen på hjemmesiden er det klart. Peter Steele (nee. Petrus T. Ratajczyk ) har forlatt Vinland en gang for alle, og Type O Negative er en vokalist fattigere. Dødsårsaken er rapportert å være hjertestans, men den bakenforliggende årsaken er ikke offentliggjort. Nå har ryktene gått før, og mange var naturlig nok skeptiske, men det virker legit nå all den tid manager og venner har bekreftet ryktet.

Type O Negative var det første (kanskje eneste) gotisk-metall-bandet som slo gjennom mainstream, og 2 meter høye Steeles særpregne bass-bariton-stemme og skrudde humor var nok en medvirkende årsak.

Hvilket annet band ville sluppet en førstesingel som gjør narr av ca 70 % av fanbasen sin: Black #1 (Little miss scare-all.) Mest “kjent” her til lands er vel kanskje førstesingelen fra October Rust i 1996, My Girlfriend’s girlfriend, en romantisk liten trudelutt om trekantsex og kjærlighet.
-Les mer>

`Twas brillig, and the slithy toves
Did gyre and gimble in the wabe:
All mimsy were the borogoves,
And the mome raths outgrabe.

“Beware the Jabberwock, my son!
The jaws that bite, the claws that catch!
Beware the Jubjub bird, and shun
The frumious Bandersnatch!”

He took his vorpal sword in hand:
Long time the manxome foe he sought –
So rested he by the Tumtum tree,
And stood awhile in thought.

And, as in uffish thought he stood,
The Jabberwock, with eyes of flame,
Came whiffling through the tulgey wood,
And burbled as it came!

One, two! One, two! And through and through
The vorpal blade went snicker-snack!
He left it dead, and with its head
He went galumphing back.

“And, has thou slain the Jabberwock?
Come to my arms, my beamish boy!
O frabjous day! Callooh! Callay!’
He chortled in his joy.

Lewis Carroll
(from Through the Looking-Glass and What Alice Found There, 1872)

Saw Tim Burtons new masterpiece Alice in Wonderland in 3D today. Bloody marvelous! Do yourself a favor, and catch it on cinema! Mia Wasikowska is a believable Alice and Johnny Depp is just enough over the top as the Mad Hatter. In the end you might fear they will go for a sappy Hollywood twist, the option is there, but luckily they don’t, which makes it so much better. With the voice talents the likes of Stephen Fry and Alan Rickman, how can you go wrong? And let’s not forget a special little cameo by Christopher Lee, just for the hell of it! The 3D is spectacular, but if your local Odeon doesn’t show the film in 3D don’t despair, it should be very enjoyable in “old” 2D as well. But for the love of Gods, don’t download a crappy cam. This is a true technicolor extravaganza, which needs a big silver screen for you to catch all the details!