Polar Coordinate

Etter en litt for sen kveld (natt) i går, og en tur på Panduro i dag, er omsider Sopwithen jeg bygde i helgen ferdig.

Decalene bød ikke på store problemer, men halefinnemerkene var ca 0,5 mm for høye, og merkene til landingshjulene måtte jeg eventuelt brukt MicroSet eller MicroSol for å tilpasse, så det ble maling i stedet.

En utfordring i går var at jeg innså at landingsstellet var for langt tilbake på flykroppen. (Antagelig fordi spantene hadde spredd seg under liming. Men det var lett å skjære det løs og flytte det frem i riktig posisjon.

Se bildene

“Faste lesere” har kanskje fått med seg at jeg har vært uten kamera en stund, siden jeg klarte å glemme igjen laderen hjemme etter juleferien. Det er ganske kjedelig å ikke ha et operativt kamera, særlig siden det pleier å ha fast plass i manpursen Omsider fikk de hjemme sendt det oppover, men jeg stusset litt på at de hadde sendt det som Norgespakke, siden laderen ikke er særlig stor.

Siden det var pakkepost tok det jo sin tid før postverket fikk den oppover. Kanskje på høy tid at vi snart får konkurranse på posttjenester her i landet, 6 dager fra sentrale Østland til Midtnorges største by er ikke imponerende for den prisen de tar! Hadde det vært fra bygda til bygda kunne jeg skjønt det, men hallo? Ok, det var en digresjon!

På fredag kom omsider hentelappen i alle fall, og jeg kunne plukke opp pakka på vei til jobb. Vekten avslørte at her var det ikke bare laderen som var sendt. På jobb rakk jeg bare en kjapp titt oppi, så det var spennede å komme seg hjem og ta alt i øyensyn.

Pakker er alltid gøy, og her var det rikelig med posesupper, snop og slik! Tydelig at de hadde moret seg med å lage “nødpakke” til en stakkar oppe i vinterhelvete!

Bare en kort liten post i kveld, mest for å poste et par bilder.

Høstværet har jo kommet for alvor, og forrige dagen når det regnet som verst så vi en av de sagnsomsuste dobbelt-regnbuene, så jeg tok et par bilder fra kontorvinduet.

Når jeg først hadde kamera fremme tok jeg likegodt et par snapshots av noen av gærningene jeg jobber med, selvsagt lot ikke alle sjansen til å gjøre seg til gå fra seg…

Neida, de er ikke så rare til vanlig, flotte folk hele gjengen.

Sist men ikke minst, som jeg skrev om for en tid tilbake så tok den gamle sofaen min kvelden, da en av bjelkene delaminerte. Ikke at jeg skal klage, den har gjort nytta si etter at jeg fant den for 500,- på finn.no fortsatt i plasttrekket fra IKEA. Men med den gamle sofaen ekspedert til de evige jaktmarker, var det et hull i stuemøblementet. Heldigvis har jeg en snill sjef, og hun hadde en sofa til overs etter at hun og samboerene hadde kjøpt nye møbler i sommer.

Så på søndag kom hun syklene med delene under armen. (Ok, var to vendinger da.) Så etter litt banning og plunder med ubrukelige Bohus-pantenter, var den skrudd sammen. Takker og bukker Kjersti! Det ene setet var riktignok sprukket opp, og det fulgte med litt kattehår, men med pleddet på plass så synes det ikke i det hele tatt. Det viktigste er jo at den en deilig å synke ned i foran skjermen, eller med en bok, og det er den! En pussig ting var at mens de enkelte delene var ganske lette, så ble hele komposisjonen når den var skrudd sammen mye tyngre. Snedig.

Da jeg var liten elsket jeg Am-cars. Det var noe spesielt med de fargesterke og motorsterke glisene, flakene og muskelbilene amerikanerene rullet av produksjonsbåndene i Motor City. Det er en helt egen innstilling til biler. Ikke sjelløse transportmidler som asiaterne lager, eller fininnstilte og fornuftige kjøremaskiner som europeere gjerne fremstiller. (Jada jeg vet det finnes unntak, en gang i blant er det bilprodusenter i Japan, Tyskland eller Italia som bryter med normen, og særlig her i Europa er det en drøss små nisjeprodusenter som lager fabelaktige leketøy for store gutter og jenter.) Men alt i alt er det amerikanerene som har hatt innstillingen at en sportsbil skal være enkel, nesten brutal, og billig nok til at hvem som helst kan kjøpe den.
Les mer

Starten på en ny uke, og det regner. Paraplyen som har levt et gjemt og glemt liv under skohylla ble letet frem, siden jeg planla en rekke avstikkere innom diverse butikker på vei til jobb. Først en tur innom Narvesen, siden jeg fant igjen den gamle Zippoen min når jeg lette etter vinopptrekker på lørdag. Nå lever den igjen! Burn baby, burn!

Videre var jeg en snartur innom Outland, og raide utsalgshylla litt mer. To wargames til under femtilappen, value for money. (Kommer sikkert en dedikert post til de tre jeg nå har hanka inn på salget, når jeg får tid.) Jeg liker wargames enda jeg sjelden har tid til å få spilt dem, jeg er jo en historie-buff, og for meg er det litt som å kjøpe en bok om slaget/krigen/situasjonen/scenariet de representerer. Forresten har Outland utlyst en deltidsstilling som butikkhjelp, hvis du er interessert i smånerdete saker og jakter på en deltidsjobb.

Men så begynte det å regne mer, så via Rema 1000 var det opp på jobb. Begynner å bli orden i kaoset nå, selv om visse dataprogrammer som ikke vil leke setter grå hår i hodet på ITavdelingen i Larvik. Men jeg fikk nå i alle fall hengt opp denne plakaten på jobb. Viktig å være bevisst på problemstillingen før den oppstår vet dere!

På vei hjem i regnvåte gater tok jeg et lite bilde av veien over blomsterbrua, siden det så passe funky ut.

8 timer på jobb, med inntak kun av bananer, kaffe og yoghurt betyr at når jeg endelig er hjemme blir det begrenset hva jeg gidder å kokkelere frem. Ostesmørbrød it is then!

Og om du stusser på tittelen på bloggposten, så er det et utslag av at når jeg ikke har noe velklingende som peker seg ut så blir det wikipedia -> random article. Så for skjebnen bestemme. Denne gangen ble det Arizona Mills.

Ny lørdag, ny turnering. Siden Kjersti var snill og tok seg av oppstarte av avdelingen i dag, kunne jeg få med med denne sealed turneringen. Neste uke har nemlig papp-junkiene (les: Magic-spillerene) hevd på bakrommet på Outland, så da er det turneringspause.

Sealed betyr helt enkelt at du ikke bygger lag på forhånd, men kjøper to boostere og så har 20 minutter på å sette sammen det som forhåpentligvis vil bringe deg seier. Og når “startavgiften” for to boostere er 150,- og det de vanligvis er 129,- pr stykk, er det en grei måte å nerde med rabatt.
les mer

Ikke spesielt mye spennede som skjedde i dag, utover at gjennomtrekk utløste en bevegelsessensor like før vi skulle avslutte på jobb. Men jeg tok et par bilder fra balkongen vår som jeg lekte meg litt med:

Turnering før jobb i morra, så da blir det sikkert en liten post når jeg kommer hjem.

6 uker siden sist turnering og rykende ferskt sett i hyllene på Outland, kan en lørdagsformiddag bli bedre? Det nye settet er basert på Captain America, og det er neppe helt tilfeldig nå som han omsider kommer på kinolerretet. Dagens format var 300poeng draft. med andre ord, du åpner boosteren, velger en figur, og sender resten videre.

Til slutt sitter du igjen med 10 brikker, og det gjelder å sy sammmen et slagkraftig lag.
Les mer

Hu hei for en dag. Opp klokka tidlig etter gårsdagens avskjedsmiddag for sjefen (som drar til Kongens by for å pushe datamaskiner). Nesten ikke baksmell i det hele tatt siden jeg var snusfornuftig og stakk hjem halv to. Nachspielet hadde visst vart til nærmere 6 i dag tidlig.

Først gikk turen til de nye lokalene våre i Bassengbakken. Er de gamle lokalene til Radio1 og det blir knallbra tror jeg.

Utsikten var i alle fall storslagen. så får jeg heller leve med litt lenger vei til jobb.
Den var faktisk så fin utsikt over byggegropa ved rundkjøringen at jeg tok noen bilder jeg kunne leke med tiltshift effekt på. (jeg juksa og brukte tiltshiftmaker.com da.) Resultatene kan du se nederst i artikkelen.
Mer

I fjor hadde en god kamerat, Martin, en ganske så episk overgang til de magiske 3-0 årene med en stor hagefest hjemme i Kragerø. Stor var derfor gleden når han bestemte seg for å repetere eventen igjen i år, og det i tillegg var i løpet av min planlagte sommerferie.

Så det var opp forbausende tidlig fredag morgen for å rekke en skikkelig frokost før jeg skulle hoppe på Sørlandsekspressen. Været var ikke helt overbevisende, med dryssregn og mørke skyer. men Martin hadde lovet sol, og det er ikke så dumt med litt overskyet vær når du skal sitte 3 timer på buss. Bussen var til gjengjeld 20 minutter forsinket, ekstrabuss nummer 3. Tydligvis mange som skulle sørover. Sjåføren var en blid, men stressa sørlending, som ikke ville ha penger med en gang. “Mi ta betalinga senere.” Men det ble visst aldri noe “senere”. Greit det altså. Vi ankom Tangen en halv time etter at shuttlebussen ned til Kragerø sentrum var gått. Heldigvis var det bare 10 minutter til det dukket opp en liten minibuss, som såvidt jeg forsto egentlig skulle frakte noen fra en helt annen langdistanserute. Men den var halvannen time forsinka, så da fikk heller vi sitte på. Gratis det og, fine greier!
Les mer og se bildene