Polar Coordinate

…embracing the inner geek

Lettkledde jenter, for n’te gang

leave a comment »


Josephine Baker (1906-1975)

Jeg vet ikke om det er sommervarmen som er skyldig, men like sikkert som flåtten dukker de opp. Forståsegpåere som uffer og akker seg over alle de kvinnlige kjendisene som i deres øyne spiller på sex.

Et godt eksempel er først denne og så denne kronikkeni Aftenposten. La oss aller først påpeke at den siste kronikøren her tydligvis har sin helt egne definisjon av «pornografi».

I dagligtale brukes sikker «porno» litt løslig, men strengt definert er det avbildninger av seksuelle handlinger eller situasjoner (ekte eller impliserte) med det formål å pirre konsumenten seksuelt. Nakenhet som sådan har egentlig ikke noe med saken å gjøre. (Selv om de fleste former for sex krever en viss form for avkleddhet.

Lauren Bacall (1924 – lever fortsatt)

Clara Bow (1905 – 1965)

Nakne kropper har gått som en rød tråd gjennom kunsthistorien. De færreste vil vel mene at Botticellis Venus, eller Michelangelos David er porno. Likevel presentere de en idealisert menneskekropp, og deres fremste formål var å fungere som utsmykking. (Pynt om du vil.)

Hvorfor fascineres mennesker av menneskekroppen? Vanskelig å si, men det er jo et ganske nærliggende emne for kunstnerisk utfoldelse. Når vi i tillegg, takket våre store hjerner, liker å skape idealbilder så er vi langt på vei.

Bettie Page (1923 – 2008)

Marilyn Monroe (1926 – 1962)

Nå er ikke idealet statisk. Der antikken så på små peniser som det vakreste, og rennesansens skjønnheter gikk fra smålubne til direkte feite. I visse kulturer har store romper, lange halser eller spisse tenner vært sett på som vakre. At vi nå er inne i en periode der slanke og muskuløse kropper, eller store pupper er populært er dermed bare en variasjon over et tusenårig tema.Så om vi ser bort i fra bruken av kropp som et estetisk objekt, så er spørsmålet likevel om ikke mange artister spiller på sex. Jo det gjør de helt sikkert, men det er heller ikke noe nytt.

Populærkulturen har dreid seg om «boy meets girl» eller «girl meets boy» siden før første verdenskrig. At innholdet i teksten krydres med visuelle elementer hører liksom med i pakka. Det er og underlig å se hvordan dommedagsprofeten alltid går i strupen på sine medsøstre. At mannlige idrettsprofiler, skuespillere eller modeller objektiviseres er visst helt greit?

Jane Russel (1921 – 2011)

Hvorfor er det verre at Tone Damli Aaberge kler av seg enn at Petter Northug gjør det? Uansett irrelevant i denne sakens anledning, men likevel verd å merke seg.

Forresten var det direkte festlig at det samme dag var denne artikkelen om formfullendte ungdomspolitikere som driver falskreklame for landsbygda. Og jammen er det ikke mye av den samme dumskapen som går igjen i kommentatorfeltet der.

Marlene Dietrich (1901 – 1992)

Uansett «Ikke kritiser noe om du ikke kan presentere enn bedre løsning» lærte jeg når jeg var liten. Det er her kritikerene svikter. For de fratar kvinner muligheten til å fremstå som seksuelle vesen med makt. Det blir alltid tolket som «kom å ta meg»-blikk i stedet for «Kom skal vi leke»-blikk. Med andre ord fortolker de jenter som evig passive. Men den moderne jenta er ikke passiv, hun har like stor rett til å være den aktive, den som setter i gang, gjør valgene, sitter med bukta og begge endene, velger og vraker.

Written by -e-

juli 7, 2012 at 22:52

Publisert i Blogg

Tagged with , , ,

Kommenter

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 457 andre følgere