Polar Coordinate

Så har 2011 kommet til sin ende og 2012 lurer like rundt hushjørnet som en regntung landstryker. I tillegg til for kald musserende vin, overpriset svartkrutt i fargerike papphylser og helstekt emu, så er det en ting som hører hjemme når det er nyttår: Gode forsett for året som kommer.

De må jo være bra siden Mayaene har lovet oss dommedag i desember neste år. Evenetuelt gikk de tom for plass på steinen de hugget ut evighetskalenderen sin. (Ut i fra same logikk vil fremtidige konspirasjonsteoretikere anta at vi i vesten rundt årtusenskiftet spådde at verden skulle gå under hver 31. desember siden det er siste dato i våre veggkalendere.)

Hva er egentlig greia med nyttårforsett? Lar vi oss blende av tanken på blanke ark? Er det kun en måte å sikre seg litt negativ mestringsfølelse når du mislykkes? (Og det meste vil erfaringsmessig mislykkes.)

Jeg synes forsettene bør oppfylle noen krav:

• Målbare parametre: Det må være mulig å fastslå om de er oppfylt eller ei.
• De må være oppnålige for den som setter dem: Med andre ord må de ikke være avhengig av andre personer.
• De må være litt hårete mål: For det er alltid mulig å legge lista så lavt at det omtrent er umulig å feile, men hva er vitsen da?

Til forsettene

Teknisk sett var Smackdown på lille julaften, men siden Grevinnen “layeth the smack down” på sin stakkars hovmester så fikk jeg ikke sett den før boxing day. Og så var det årets siste RAW på mandag.

Igjen skal jeg eksperimentere med formatet, denne gangen skal jeg dele inn i “Yay”, “Nay” “Hey-hey-hey” og “Oh my”. Henholdsvis plusser, minuser, småplukk som jeg syntes var morsomt og litt rykter og sånn.

Les mer

Julaften er vel overstått og vi er inne i den beste delen av jula, romjulsuken. Der juleknasket sitter løst, i motsetning til bukselinningen. Frokost inntas med sterkøl og aquevit, og man kan kose seg med alle årets presanger.

Som vanlig hadde jeg vært usedvanlig snill hele året, så alskens nisser hadde tatt på seg spanderbuksedressen.

Det var tegneseriebøker (Nextwave, Hellboy, Empowered, Walking Dead), spill (Ingenious, Agricola-Farmers on the moor, 7 wonders, Android), bøker (Agathe Christie og konspirasjoner) 2 sesonger med verdens beste TV-serie (X-files), veggkalender med WWE-divaene, julepynt fra Rosendahl og masse kvalitetssjokolade fra Tyskland. Selvsagt var det en del myke gaver: Genser, dress (som rett nok var litt trang over bringa men den burde sitte perfekt til påske), tøfler, pysjamasbukse, polvotter, sokker og sengetøy. Flytende gaver: Japansk og skotsk whisky, og 4 sorter juleøl. Og så gaver som tok hensyn til at alt skal fraktes nordover igjen: Penger til ny flatskjerm og en ny trillekoffert.

Dessuten er det strålende vårvær, så det er kjempekoselig å gå lange turer med det yngste familiemedlemmet. (Han med fire ben og hale.) På TV er det rikelige mengder fotball, siden ballen endelig har begynt å trille igjen på balløya. I det hele tatt en strålende hjemmejul, og fremdeles er det over en uke igjen av ferien!

Det er advendt og vi har tent lys for tro, håp, kjærlighet og kjøpepress. Kakene bakes, pakkene pakkes, treet tres gjennom trange dører og lysene brenner liflig under røkelseskaret. Det henges opp nek og fettkuler til lavkarbo-pippipen. Det er rim i gresset og tidlige kvelder. Med andre ord nærmer det seg julaften.

Men innimellom all julingen er det ingenting som er så deilig som å krype opp i godstolen foran en sprakende peis og lese en drøy stabel bøker. Men hva skal du velge?

NPR presenterte en liste på det 100 beste Scifi og Fantasybøkene i verdenslitteraturen i sommer. Men hvordan vet du hva som vil falle i smak? SFSignal trår til med et hendig flowchart!

God Jul!

Tables Ladders & Chairs 2011
Det var tid for årets siste PPV på WWE-kalenderen. Og det er møblement det er snakk om, ikke kjærleik, eller poporkestre. Som vanlig dropper jeg play-by-play, og kommenterer heller hvilke ringvirkninger bookingene har, og mine tanker om valgene som er gjort.

TLC er gjerne et show der en del feider avsluttes, neste gang det er PPV er det Royal Rumble, som er startskuddet for oppladningen til Wrestlemania.

Vi er i Baltimore, Maryland, og publikum er merkbart litt daffere enn i Madison Square Garden. Men annet er ikke å forvente. Kommentatorer er Cole og Lawler, Booker T skal jo i aksjon senere i kveld, så kun de to på jobb bak mikrofonene. Til en avveksling er Cole ganske tolererbar. Det samme var han på TTTT, kan det hende de begynner å lære å moderere seg litt?

Les mer

Hadde helt glemt at det var uken for WWEs årlige førjulsshow til ære for de amerikanske troppene ute og hjemme: Tribute to the Troops, TTTT. Det sendes først i morgen på NBC, men USA network tjuvstartet og sendte det på tirsdag. Alle bilder er hentet fra wwe.com, som og har opphavsretten.

Fort Bragg, North Carolina, eller snarere Cumberland County Crown Coliseum som ligger i Fayetteville, like ved den erverdige militærbasen, er arena for årets utgave, som er det 9ende i rekken. Hallen tar 8500 tilskuere og ser rimelig full ut av yrkessoldater og familiene deres. For første gang er det filmet innendørs. Et interessant poeng er at showet ble spilt inn på søndag, altså før mandagens RAW, noe som betyr at kronologien kan være litt funky, og vi garantert ikke får se Kane i dag. Cole og Lawler på kommentatorplass. Cole er forøvrig usedvanlig stille og rolig i dag.

Les mer

I motsetning til sist gang så har jeg ikke en virtuell live-blogging av showene siden sist. Både fordi jeg vil ha plass til å spå TLC-resultatene, men og på grunn av Slammy-tema på RAW. For er det en ting som sjelden blir bra, er det 3 timers RAW-sendinger. Dessuten oppfordrer jeg selvsagt alle til å komme med kommentarer eller spørsmål! Jeg godkjenner de fortløpende og svarer alle som spør om noe. (“Jeg vet ikke.” er et svar det og ja?)

Smackdown var helt grei, fokus var på å styrke storylinene opp mot TLC til helgen. Det blir underholdende å se Booker T i ringen igjen, og Barrett/Orton har ingrediensene som trengs for en bra match.

Det er selvsagt en morsom vinkling at David Otunga stadig blir dyttet inn i kamper mot sin vilje på Smackdown, og han har en fysikk som overgår de fleste jobberne i selskapet, noe som gjør ham et hakk mer verdifull som squash-offer.

Slammys var som vanlig ubrukelig, men i motsetning til i fjor var det i det minste noen lyspunkt. I kanskje enda større grad enn sist var det åpenbart at prisene ble delt ut som ledd i å bygge storylines. Derfor fikk vi ikke gjensyn med Edge eller Kharma for eksempel.
Les mer

Endelig juleferie og jeg har fått aklimatisert meg til ikke å ha noen fornuftige planer de nærmeste 3 ukene. Egentlig skulle jeg postet en ny Hold#1:Armdrag i dag, men jeg har ikke rukket å se Slammyawards ennå. Jeg vet det blir dårlig, spørsmålet er hvor dårlig. Forhåpentigvis blir TLC til helga bra.

Ikke har jeg fått bakt julekaker ennå heller, men jeg har i det minste kunne diske opp med pepperbiff i dag. Og gå 3 lange turer i høststormene med verdens beste bikkje.

I skrivende stund var håndballkvartfinalen mot Kroatia like spennende som en sjokoladekalender, så jeg tenkte jeg like godt kunne poste noe her, siden det er lenge siden sist. Håndballjentene bare girer opp ett hakk når motstanderne begynner å bli litt kjørt og så er det takk og farvel. Hvorfor er håndballjenter vanligvis søtere enn fotballjenter forresten? Har det noe med treningsformen å gjøre? Eller bruker de mer make up i kamp?

Apropos kalender. Etter litt leting fant jeg omsider Legos Star Wars-adventskalender i Trondheim. Utsolgt over alt, unntatt på Outland. *Lykke* For flax-kalenderen jeg fikk i posten fra mamma har ikke kastet mye av seg ennå. 10,- holder ikke til et nytt flax-lodd engang.

Men SW ja, jeg skal ærlig innrømme at jeg er sertifisert Star Wars fanboy. (Og en AFOL, men det er vel ikke så uvanlig for sivilingeniører.) Selv om Episode 1-2-3 ikke var like magiske som orginaltriologien, så har det hjulpet å omsider komme i gang med Clone Wars. En ting er at animasjonene er utmerkede. (Skulle jo bare mangle når Industrial Light & Magic har en finger med i spillet.) Det beste er likevel de deterministiske skyggene som ligger over serien. Vi vet at det røffe helten kommer til å falle i mørket, svikte alt han tror på og ende som sci-fi’s største bad guy. Men også hvordan imperiets fremvekst ligger å dupper like under vannskorpa er illevarslende underholdende. Vi som seere vet at det kommer til å bli mye, mye verre før det blir bedre. Ordre 66, senatets fall og republikkens siste åndedrag, erstattet med et militaristisk og xenofobt tyranni.

Star wars-universet har alltid hatt den sjarmen at det er svært få ting som er absolutt svart/hvitt, det meste har ulike gråtoner, og ingen er perfekte, alle har sine egne agendaer.

Til Bildedumpen

Etter to uker med mye jobbing, var det greit med en forsmak på lang juleferie med en frihelg. Så hvorfor ikke ta en tur på kino, desember er jo filmmåned! Kveldens valg var Immortals, som har gått en stund på kino. Siden det var mulig å få sett den i 2D gikk vi for det. Det er en film som ikke er filmet i 3D og dermed er den absolutt å foretrekke “flat”.

Er det en underholdende film? Ja, det er det. Dermed har den egentlig oppnådd alt den setter ut for å oppnå.
Det er ikke like homoerotisk som 300, det er ikke like rotete som Clash of Titans, det er ikke like mye steroider som Conan, og det er ikke like episk som LotR. Skal vi tro tekstingen befinner vi oss i det som senere blir Hellas rundt pr 1200 f.kr. Men filmen er breddfull av anakronismer. Kunsten er å sy det sammen så det ikke blir for i øyenfallende. det klarer filmen stort sett.

Skuespillerensemblet er stort sett pene, unge mennesker uten for mye særpreg, krydret med et par gamle ringerever i form av John Hurt og Mickey Rourke. De levere varene, særlig Rourke overspiller akkurat så mye som rollen Hyperion krever. Og i kampscenen bruker han mange triks han lærte seg når han filmet The Wrestler.
Les mer

Nytt RAW og nye muligheter til å gi oss noen kamper å glede oss til på TLC om to uke.

Som vanlig starter det med et kvarters promo. Jeg har en liten mistanke om at WWE bevisst gjør det for å sikre seg seere fra andre kanaler med overlappende programtilbud. Som vanlig er det Cena, som vanlig til blandet mottagelse. Han sier fint lite vi ikke har hørt før, men truer med at han skal gå for mesterbeltet igjen. Da må du nok bli heel først John!

Del Rio kommer spankulerende ut, og han protesterer på at Punk ikke ble diskvalifisert sist, når han slapp Del Rio med panna først i strekkfisken (Jepp jeg har sjekket, det er det norske navnet på en “turnbuckle”!) Del Rio hadde fjernet polstringen på. Etter stipulasjonene da vil Del Rio nå vært mester, og han krever selvsagt en omkamp. Ikke før har han sagt det før Mr. Show-Off Dolph Ziggler ankommer med Vickie på slep. Han påpeker at HAN vant mot Randy Orton sist uke, og han er den som per nå har holdt et belte lengst. (Men US tittelen teller bare for Zack Ryder, Dolphy!) Med andre ord; det er han som fortjener en tittelkamp. Cena benytter anledningen til å blæste Ryder, og meget ironisk, klage på at Cole og dermed WWE, dytter “Show-off” på oss. Et lite stikk til alle som klager på at vi pleier å tvangsfores med Cena der altså.

Så forslår han at Ziggler bytter ut “Show” med “Jerk” i gimmicken sin. Onanispøker er visst greit når de er implisitte. WWE har i den senere tid stadig testet ut hvor grensa går for PG-ratingen. “Ass” er nå lov for eksempel. Trioen i ringen blir så avbrutt av The Miz, som lojal trooper skal få et nytt push. Ikke at jeg klager. Han deler ut verbale sleivspark, og påpeker at det var han som vant main event på Wrestlemania over Cena, han hold WWE-tittelen mye lenger enn Del Rio, og han trenger ikke en manager for å dra heat… Med andre ord, det er han som fortjener tittelkamp! Dessverre minnet han oss også på at neste RAW er Slammy Awards, så det trekker ned.
Les mer