Polar Coordinate

The plane

The North American T-6 Texan was a single-engine advanced trainer aircraft used to train fighter pilots of the United States Army Air Forces, United States Navy, Royal Air Force and other air forces of the British Commonwealth during World War II. Designed by North American Aviation, The T-6 is known by a variety of designations depending on the model and operating air force. The USAAC designated it as the “AT-6″, the US Navy the “SNJ”, and British Commonwealth air forces, the “Harvard”, the name it is best known by outside of the United States. First flown in 1935 it was designed as a basic and advanced trainer. But it proved a rugged construct, and during the Korean war, as well as the Vietnam war it was deployed as a forward air control aircraft. These aircraft were designated T-6 “Mosquitos”. The RAF also used them as ground attack aircrafts in the Kenya uprising in the 50′s. It remains today a popular warbird aircraft, fairly simple to restore, comparably cheap to operate, and easy to fly. For a full technical specification, please go to www.flugzeuginfo.net.
Les resten av dette innlegget »

Thank you for purchasing a McDonnell Douglas military aircraft. In order to protect your new investment, please take a few moments to fill out this warranty registration card, and return it to us, adress at the bottom of this page.

Answering the survey questions (5-13) is not required, but the information will help us to develop new products that best meet your needs and desires. Please check all boxes that apply.

Checking this box [_] will allow you to receive mail and special offers from other companies, governments, extremist groups, and mysterious consortia. We guarantee that unless you choose to check this box we will not share your personal information with third parties or intelligence organizations

1. [_] Mr. [_] Mrs. [_] Ms. [_] Miss [_] Lt. [_] Gen. [_] Comrade [_] Classified [_] Other ____________(please specify)
First Name:
Initial:
Last Name:
Password:__________________(max 10. char. or leave blank to set to “Swordfish”)
Code name:
Latitude/Longitude/Altitude: ……../……../……

2. Which model aircraft did you purchase?
[_] A-4 Skyhawk
[_] F-4 Phantom II
[_] F-15 Eagle
[_] F/A-18 Hornet
[_] AV-8 Harrier II
[_] Other ____________(please specify)

3. Date of purchase (Year/Month/Day):____/__/__

4. Serial Number:

5. Please check where this product was purchased or otherwise acquired:
[_] Received as gift/aid package
[_] Catalog showroom
[_] Independent arms broker
[_] Mail order
[_] Discount store
[_] Government surplus
[_] Spoils of war
[_] E-bay or other online second hand sales service

6. Please check how you became aware of this McDonnell Douglas product:
[_] Heard loud noise, looked up
[_] Store display
[_] Espionage
[_] Recommended by friend/relative/ally
[_] Political lobbying by manufacturer
[_] Was attacked by one
[_] Internet banner or TV commercial

7. Please check the three (3) factors that most influenced your decision to purchase this McDonnell Douglas product:
[_] Style/appearance
[_] Speed/maneuverability
[_] Price/value
[_] Comfort/convenience
[_] Kickback/bribe
[_] Recommended by salesperson
[_] McDonnell Douglas reputation
[_] Advanced weapons systems
[_] Backroom politics
[_] Negative experience opposing one in combat

8. Please check the location(s) where this product will be used:
[_] North America
[_] Iraq
[_] Iran
[_] Aircraft carrier
[_] Iraq
[_] Europe
[_] Iran
[_] Middle East in general
[_] Pakistan and/or India
[_] Africa
[_] Israel
[_] Asia/Far East
[_] Undisclosed Formers Soviet Republic
[_] Misc. Third world countries
[_] Iraq
[_] Classified

9. Please check the products that you currently own or intend to purchase in the near future:
[_] Color TV
[_] VCR
[_] ICBM
[_] Killer Satellite
[_] CD Player
[_] Air-to-Air Missiles
[_] Space Shuttle
[_] Home Computer
[_] Nuclear Weapon

10. How would you describe yourself or your organization? (Check all that apply)
[_] Communist/Socialist
[_] Terrorist
[_] Crazed
[_] Neutral
[_] Democratic
[_] Dictatorship
[_] Corrupt
[_] Primitive/Tribal

11. How did you pay for your McDonnell Douglas product?
[_] Deficit spending
[_] Cash
[_] Suitcases of cocaine
[_] Oil revenues
[_] Personal check
[_] Credit card
[_] Ransom money
[_] Traveler’s cheques

12. Your occupation:
[_] Homemaker
[_] Sales/marketing
[_] Revolutionary
[_] Clerical
[_] Mercenary
[_] Tyrant
[_] Middle management
[_] Eccentric billionaire
[_] Defense Minister/General
[_] Retired
[_] Student

13. To help us understand our customers’ lifestyles, please indicate the interests and activities in which you and your spouse enjoy participating in on a regular basis:
[_] Golf
[_] Boating/sailing
[_] Sabotage
[_] Running/jogging
[_] Propaganda/disinformation
[_] Destabilization/overthrow of elected officials
[_] Defaults on loans and mortgages
[_] Gardening
[_] Arts and Crafts
[_] Black market / smuggling
[_] Collectibles / collections
[_] Watching sports on TV
[_] Wines
[_] Interrogation/torture
[_] Household pets
[_] Crushing rebellions
[_] Espionage/reconnaissance
[_] Fashion clothing
[_] Border disputes
[_] Experiments on humans
[_] Video games
[_] Mutually Assured Destruction

Thank you for taking the time to fill out this questionnaire. Your answers will be used in market studies that will help McDonnell Douglas serve you better in the future

As a reward for responding to this survey, you will be registered in our 2010 sweepstakes, first price being your choice of a Delta II space launch vehicle in limited “Hot Pink” edition, or a life time supply of Tomahawk missiles!

Comments or suggestions about our fighter planes? Please write to:

McDONNELL DOUGLAS CORPORATION
Marketing Department
Military Aerospace Division
P.O.Box 6744
Berkeley, MO 63134 USA

Amanuensis Trond Andresen ved institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU ble i dag anmeldt for jødehets av Bjarte Ystebø, redaktør i den kristne avisa Norge IDAG og leder i organisasjonen med det noe pompøse navnet “Kristenfolket”. Årsaken er en kronikk Andresen skrev til Klassekampen i januar i fjor kalt Israels Psykdom. Andresen legger her for dage det synspunktet at Israel er slemme med palestinerene og at mange jøder ikke evner å vise særlig stor empati for palestinerene. Neppe grensesprengende meninger skulle man tro?

Om vi nå ikke skal henge oss opp i at det her er snakk om noe som første gang stod på trykk for over ett år siden, det er jo lov å sale seint og ri sakte, også for kristenfundamentalister, er det likevel mye å ta tak i. Allerede tittelen burde avsløre at Ystebø her har lest kronikk som fanden leser bibelen. Andresens poeng er jo at det politiske Israel fremelsker en “dem” og “oss” mentalitet, som ikke akkurat gir god grobunn for å sette seg inn i andre menneskers situasjon. Og her er vi ved kjernen i problemet. Begrepet “jøder” er tvetydig, siden de ikke kun er en etnisk betegnelse, men i like stor grad en kulturell, politisk og religiøs betegnelse. Alt etter behov. Ystebø beviser dette faktisk gjennom eksempelet han gav på NRK radio tidligere i dag. Han foreslo å erstatte “jøder” med “negre” i kronikken, så kunne vi se hvor fæl og rasistisk den var. Men “Neger” er ikke et kulturelt eller politisk begrep. Det er ingen land i verden som hevder de er “alle negres egentlige hjemland”, i motsetning til Israel, som liker å fremstå som “alle jøders egentlige hjemland”. “Neger” er ikke engang en særlig god etnisk betegnelse, siden det er en catch-all for en lang rekke etniske grupper med svært ulikt opphav. Den genetiske forskjellen på en buskmann i Sør-Afrika og en kongoleser er større enn for eksempel mellom en nordmann og en japaner.  Og om vi i tillegg tar med australnegre blir det bare mere rot og tull i nomenklaturen.

Men tilbake til Ystebøs anmeldelse: Jeg tror den godeste amanuensisen ser frem til en eventuell rettsak med glede, mens alle Israel venner burde ta den godeste Ystebø ut av aftenbønnen. For dette er en sak de bare kan tape. En ting er at en kronikk i en avis nær sagt ingen leser lenger n får fornyet aktualitet og en adskillig større leserkrets, noe helt annet er det at når Trond Andresen frifinnes, vil det være ris til egen bak for alle de som mener Israel skal ha frie tøyler til å angripe med full militærmakt enhver folkegruppe eller nasjon som peller dem på nesa. Jeg tror ikke Andresen mener at jøder biologisk sett er mindre empatiske enn andre, men det er en politisk og kulturelle stemning i Israel der man a) er konfrontasjonelle ovenfor alle andre grupper og b) mener at hensikten helliger middelet uansett.

(Jada, jeg vet at Cast Lead ble iverksatt fordi Hamas-tilhengere skyter hjemmelagede raketter inn i Israel, men i rene tall er vel antallet drept i slike angrep de siste 20 årene færre enn hva som dør i trafikkulykker i Israel på ett enkelt år.)

Som et kjapt søk i Universitetsavisa leserbrev skulle bevise så har jeg ikke alltid vært enig med Trond Andresen, men her mener jeg faktisk han har helt rett. Dette er å skyte spurv med kanoner, og å blåse alt helt ut av alle proposjoner. Det er nesten så Ystebø skulle fått en bot for å kaste bort politi og påtalemyndigheters tid med dette PR-stuntet. Rasismeparagrafen skal beskytte folkegrupper mot hets, men er det virkelig noen som har tenkt å anmelde alle de på venstresiden som hevder jevnlig at USA, og dermed alle amerikanere, er onde imperialister? Amerikanere er jo en folkegruppe med en stort sett felles kulturell og politisk  bakgrunn, ikke sant? Nei jeg tror Israelvenner bør ta til seg kritikken fra Andresen. Israels insistering på å danne en stemning av at det er Israel mot røkla, fører til at det blir vanskelig å skape en sunn dialog på tvers av de  politiske, kulturelle og etniske skillelinjene i Midt-Østen.  Hvordan skal israelere flest lære å ta hensyn til individ som statsmakten i Israel behandler som annenrangs? Det er jo nesten ironisk hvor mye nødhjelp Israel sender til Haiti, uten at det nødvendigvis hjelper på deres politiske goodwill. Noe og kronikøren Akivar Eldar kommenterte i den israelske avisa Haaretz. Så lenge Israel har en hel nasjon innesperret på Gaza og oppfører seg som drakoniske fangevoktere over dem, er det neppe særlig mye hjelp i å sende noen felthospital til den andre siden av jordkloden for å rette på inntrykket.

Siden jeg plutselig kjedet meg, og det er nyhetspause i Herreavdelingen, (verdens beste radioprogram forøvrig), så tenkte jeg det var på tide med et en liten post om alt og ingenting… Så nå er du advart!

For det første er jeg naturligvis litt irritert på NTNU, men gidder ikke la det gå inn på meg. Lykken står det brave bi, etc. Og heldigvis har jeg en midlertidig jobb som er helt grei. Hyggelige folk og lønna er å leve av. At det er 5 minutter å gå hjemmefra til jobb er selvsagt heller ikke en ulempe!
Det eneste irriterende der idioter som ikke har skjønt at reservasjon i Brønnøysundsregisteret gjelder SALG og HUMANITÆRE ORGANISASJONER. Meningsmålinger, forskningsprosjekt og slik er det selvsagt ikke mulig å reservere seg mot. Heldigvis er det kun en av de per uke, de fleste har jo såpass leseferdigheter at de klarer å tolke tegnene på reservasjonssiden til Brønnøysundsregisteret. De fleste man snakker med synes jo bare det er artig å få betalt for å drikke øl, diskutere fengselsvesenet i Norge eller smake på nye pizzavarianter. Så får jeg håpe det snart blir lettere tider i anleggsbransjen, er kjedelig å ikke få brukt alt det jeg har lært. Det vil si, prosjektledelsen fra Gløs og psykologien fra Dragvoll får naturligvis kjørt seg en del i jobben nå og.
Les mer

Utenriksminister Jonas Gahr Støre er for tiden i Midtøsten og har møtt Israels utenriksminister Avigdor Lieberman. Og i den forbindelse så presterer sistnevnte å si at han ikke har tilgitt Norges markering av at det i fjor var 150 år siden Knut Hamsuns fødsel. At Lieberman ikke akkurat har visst seg som den skarpeste skjeen i bestikkskuffen er jo ingen nyhet. På tross av hva enkelte “Israelvenner” påstår har vi liten grunn til å lyttet til slike spillopper fra en politiker i hardt vær på hjemmebanen. For å skulle dele ut en tilgivelse kreves det jo blant annet at noen ber om unnskylding, og ikke minst at det er noe å be om unnskylding for. Ingen av delene stemmer her.

At Lieberman ikke klarer å skille forfatterskapet til en av det forrige århundrets mest innflytelsesrike norske forfattere, med vedkommende forfatters politiske svermerier når han var godt over holdbarhetsdato er Liebermans problem, ikke Norges. Men han burde ha lært at man som utenriksminster ikke kan komme trekkende med sine personlige villfarelser, de vil fort oppfattes som han snakker på vegne av Israel, og med mindre det har vært en komplett og total mental nedsmeltning blant landets politiske lederskap håper jeg ikke dette reflektere tilbake på dem.

For det første er det jo et diskusjonsspørsmål om Hamsun var antisemitist, eller bare næret et hat mot England. (“Min fiendes fiende er min venn”-hypotesen.) Analyser av hans diktning og personlige korrespodanse gir i hvertfall ikke noe entydig svar. Mest sannsynlig var han like mye, eller lite, jødehater som borgerskapet generelt i mellomkrigstiden. I tillegg er det lite konsistent å hisse seg opp over en norsk dikter, når man ikke protesterte mot USAs markering av 125 års dagen for Henry Fords fødsel. Ford var som kjent en ravende antisemittist. I 1921, i et intervju til avisa New York World tilkjennegav han støtte til det Sions vises protokoller, et falskneri laget av den russiske tsarens etterretningsvesen for å underbygge daværende angrep på jøder i Russland. Ford sa blant annet: “The only statement I care to make about the Protocols is that they fit in with what is going on. They are sixteen years old and they have fitted the world situation up to this time. They fit it now.” Ford var overbevisst om at “internasjonal jødedom” hadde konspirert og tatt makten i USA, og han gav på 1920 tallet ut en firebinds samling av artikler og betraktninger om jøder og jødedom, og hvilken risiko disse utgjorde, kalt The International Jew. Pussig nok har ikke Israel krevd noen unnskyldning fra USA i denne forbindelse, og bilder fra israelske byer viser at det Ford tydligvis klarer å selge biler der også. Men det er klart, man skal ikke bite hånden som forer én, så israelsk kritikk av USA er av naturlige grunner noe begrenset…

Tenk hvilket oppstyr det hadde blitt i Israel, og blant alskens Israelvenner om Jonas Gahr Støre på samme pressekonferanse hadde uttalt at “Norge har ikke tilgitt Israel drapet på Ahmed Bouchiki på Lillehammer.” For de som ikke kjenner forhistorien: I 1973 ble den norsk-marrokanske kelneren Ahmed Bouchiki skutt ned og drept på Lillehammer, mens han var på vei hjem fra kino med sin gravide norsk kone, av en dødsskvadron fra den Israelske etterretningsorgnisasjonen Mossad. De hadde hatt et “arbeidsuhell” og forvekslet den uskyldige Bouchiki med Ali Hassan Salameh, som var antatt å være en lederskikkelse i terrororganisasjonen Svart September. Svart September hadde påtatt seg skylden for terroraksjonen under München-OL i 1972, og Israel/Mossad hadde kommet til at illegale dødsskvadoner var det som trengtes, payback time osv. Det faktum at slike aksjoner bryter mot alt som ligner internasjonal lovgivning bekymret ikke ledelsen i Mossad noe videre, men så hadde de jo god erfaring med å kidnappe mistenkte krigsforbrytere fra andre verdenskrig. Personer som hadde fått politisk asyl rundt om i diverse sør-amerikanske diktatur. Hensikten helliger middelet, problemet er selvsagt at når man går fra å kidnappe antatte gjerningsmenn, og stille de for mer eller mindre juridisk holdbare rettsaker, til å leke aktor, jury, dommer og bøddel på en og samme tid, er det veldig uheldig når man driter på draget. Israel har for vane å ikke uttale seg om sin etteretningstjenestes mer eller mindre lyssky affærer, noe de nok har lært fra USA, men det har i hvertfall delvis innrømmet ansvar, når de i 1996 bevilget enken og de etterlatte barna etter Bouchiki store erstatningssummer.

Uansett, å skulle legge seg opp i hvordan andre land markerer en internasjonalt anerkjent forfatter er faktisk ikke noe Israel har noe med, og det burde kanskje mer erfarne statsmenn som president Peres, forsvarsminister Barak og statsminister Netanyahu hviske sin utenriksminster i øret til neste gang. Man kan jo risikere at han støter noen som er litt mindre overbærende med diplomatiske feilskjær enn Jonas Gahr Støre.

I dag ble lydloggene fra dramaet på Tøyen der en eldre kvinne døde av hjertesvikt, mens ambulansen var på vei, offentliggjort. Du kan lese den her.

Det er tydelig at akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) sviktet her, men dette er også en bekreftelse på at it takes two to tango. Det er nemlig slett ikke rart at ambulansepersonalet ikke var lystne på å gå inn i leiligheten, etter alle de skjellsordene og truslene som ble overlevert AMK fra de pårørende. Rett nok er ambulansepersonell vant til både det ene og det andre, men personlig sikkerhet for livredderne må og skal komme først, uansett. Hvis ikke ville vi som samfunn fryktelig fort oppleve at absolutt ingen hadde vært villig til å ta denne viktige, men akk så dårlig betalte jobben. Og det burde være unødvendig å ha politibeskyttelse når man skal redde liv.

Selvsagt er det svært kritikkverdig at ikke politiet ble varslet om at ambulansen var rett utenfor skuddlinjen i en sidegate, og dermed kunne kalles opp via det interne sambandet så fort situasjonen var bragt under kontroll. Her er det tydelig at kommunikasjonen mellom ambulanse/AMK og/eller AMK/politi brøt sammen. Politiet har tidligere meddelt at når de ankom var de usikre på om ambulansepersonalet var inne i leiligheten, eller på vei.

Som VG påpeker kunne AMK avvæpnet noe av situasjonen om de hadde klart å formidle tydligere at ambulansen var på vei. Men de som jobber på AMK er bare mennesker de og, og hysteriske og aggressive pårørende er neppe noe man kan trenes fullt ut til å håndtere.

Men er ikke så også familien til den avdøde å laste? Jo utvilsomt. Hadde de møtt politiet i rolige former kunne det hele vært avklart raskt, ambulansen kunne kjørt frem tidligere, og hvem vet om livet til den eldre damen kunne vært reddet. Men politiet ble møtt med aggresivitet og trusler, og måtte gripe inn, og dermed gikk viktige minutter tapt. Jeg kan ha full forståelse for at noen blir hysteriske eller fortvilte når tragedien rammer i den nærmeste familien, men det er ikke en carté blanche til å oppføre seg slik familien her gjorde. Og naturligvis har enden på visa vært anmeldelse og motanmeldelse.

Ja til og med tyrkiske myndigheter har kommet på banen. Litt usikker på hvor godt inne de er i saken, men det er egentlig helt uvesentlig hvilken etnisitet denne familien har. Utifra lydloggen er det ganske tydelig at både informasjon og trusler kommer på skapelig norsk. Og det er vel ingen som tror at ambulansen hadde kommet noe fortere om det var en familie fra f.eks. Lofoten som hadde oppførst seg på denne måten? Med mindre noen i fullt alvor hevder at tyrkere av en eller annen grunn skulle ha lettere for å gå fra konseptene verbalt under stress, og dermed bør være unnskyldt? Mange husker vel kanskje at en nordlenning for noen år siden ble frifunnet etter å ha kalt en politimann “hæstkuk” fordi nordlenninger har et mer fargerikt ordforråd. Og vi kjenner jo det gamle munnhellet ““sint som en tyrk”. Men jeg mistenker at AMK heller ikke i fremtiden kan forventes å ta hensyn til gamle ordtak i sin trusselvurdering for ambulansepersonalet.

Fra jobben min er jeg selv vant til litt av hvert, men ingen har plikt til å høre på direkte drittkasting og ukvemsord, kanskje greit å skrive seg bak øret fra de blant oss som har litt mer temperament enn god er? For når det står mellom liv og død, er det ikke et sjakktrekk å skjelle ut de som kommer til unnsetning.

En liten oppdatering:
Psykiater og psykoanalytiker Sverre Varvin sier i VG i dag at situasjonen lett kunne vært avverget, om AMK hadde vært mer diplomatisk. Og det er sikkert riktig. Men som en del av kommentarene her også sier: AMK betjenes av mennesker, og mennesker er ikke ufeilbarlige.

Det ikke er noe behov for å henge ut den enkelte AMK-operatøren som tok i mot samtalene, men at man må bruke opptakene i opplæringen videre. Som psykiater Varvin sier:
- Jeg tror at man må bruke situasjonen positivt og si at «her var det en som tok telefonen som var uheldig og hadde en dårlig dag». Så må man analysere samtalen og høre hvordan han kunne gjort det annerledes og bruke det i undervisningen av de som tar i mot telefoner. Det er ingen grunn til å henge ut stakkaren som kom i klemma og tok i mot.

Statistikken viser jo at kun 1 av 10000 utrykninger i Oslo og Akershus gjennom AMK i fjor endte med en klage. Å tro at man kan få 100% fornøyde brukere er utopisk, men heldigvis er det sjelden det går så galt som denne gangen. Og det verste er kanskje at alt tyder på at om de pårørende ikke hadde satt seg så kraftig til motverge, og politiet dermed varslet at situasjonen ikke var under kontroll, hadde kan hende pasienten kanskje likevel overlevd da ambulansen ville kommet frem mens pasienten fremdeles var i live.

Helt siden tidene morgen har vi mennesker hatt en dragning mot det å skrive ned våre tanker, ideer og meninger, i håpet om at andre senere vil lese det, og ta til seg vår innsikt. Så det er neppe en overraskelse at etter hvert som brukervennlige bloggløsninger ble utviklet, eksploderte antallet hobbysynsere og deltidsskribenter. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg er en av dem. har jeg brukt noen timer på å formulere og utarbeide en post jeg er fornøyd med, så vil jeg jo gjerne at noen leser den. Uheldigvis er det fryktelig mye ræl og langhalm mellom hver lesverdige blogg. Mye kommer nok rett og slett av at opphavsmannen eller -kvinnen rett og slett ikke har noe å bidra med. Det blir en eller annen gjenfortelling av en nyhetssak, men en “LOL, så dumt!!1!” kommentar slengt med på slutten, trykk publish og bobs your uncle. Andre blogger er rett og slett offentliggjorte dagbøker. Mange av de såkalte “kjendisbloggerene” lever av å poste om hva de driver med, hva de klær seg i og hvilke skobutikker som er best. Ulempen er selvsagt at det er langt fler fjortissjenter som skriver om livet sitt, enn det er fjortissjenter som lever interessante liv. Gramatisk haltende betraktninger om jetset-livet på Bømlo bør i en sinnsfrisk verden ikke dra inn mange annonsekronene. Personlig ser jeg ikke helt poenget med å overlesse en blogg med tåpelige annonser fra google-ads og whatnot. Jeg har ikke engang giddi (er det et ord?) å legge på en paypal-knapp. Tigging er ikke helt min stil, og om jeg går glipp av ti kroner i måneden i donasjoner så kan jeg nok klare meg uten!

Men det finnes mange bra blogger og, bevares! Min erfaring er dog at mengden interessant innhold er omvendt proposjonalt med mengden nettannonser. Og jo bredere bloggere prøver å favne, jo tynnere blir innholdet. Jeg skriver stort sett om veldig nerdete greier, kombinert med en og annen utblåsning om idiotiske mediesaker, og litt småplukk fra Trondheim. Og jada, jeg forbeholder meg retten til å være kjip, sarkastisk og subjektiv, når jeg mener det understreker ett poeng. Er du uenig i noe jeg skriver, så er det bare å legge igjen en kommentar, jeg godkjenner alle kommentarer som ikke er spam. (Bare så det er sagt.)

Noen innlegg får 1000 treff på en dag, andre har tuslet jevnt og trutt med 10-15 treff i døgnet siden de ble postet første gang. Og det er en av de fine tingene med WordPress; jeg kan se hvordan leserene finner artikkelen, og tro meg, det er mange syke søkefraser i Google som leder hit. det er forbausende mange som søker om informasjon om det franske mellomkrigstidsubåten Surcouf for eksempel. Eller som leter etter bilder av stygge katter. Men nesten uansett hvor mange det er som titter innom, er det ikke mange prosentene som legger igjen en kommentar. Det er jo litt synd. Tilbakemelding, være seg ros eller ris er alltid greit å ta med seg! Så om DU leser denne artikkelen, legg igjen en kommentar, og fortell gjerne hvordan og ikke minst hvorfor du endte opp her! Jeg er nyskjerrig!

Så til noe helt annet: Årets første turnering på Outland i dag, og jeg kom meg greit til finalen. Ikke helt sikker på hva som skjedde der da, for det ble grisebank mot Heimdal, Froskefetter og to Valkyrier, men det var greit å komme i gang igjen! (Ok, jeg vet noe av det jeg gjorde feil: Lot meg lure innendørs, og spilte alt for aggressivt. Det kostet meg Robin, og gav meg for lite handlingsrom. og ikke minst, kastet alt for lavt på terningene. ) Og når jeg på forhånd hadde fryktet at laget mitt ville bli dasket rundt som et rødhåret stebarn var det absolutt gøy!

For ordens skyld, jeg spilte: (300p HoT Floor-restricted)

“Team AMERICA”
Martial Artist Theme Team
HA003 Hand Ninja - 38
HA040 Captain America – 72
+ SIF006 Alias – 3
HA005 Jimmy Woo – 46
AA034 Robin – 66
JL014 Green Arrow – 70
+SIF001 Spotter – 5
300

Som de fleste har fått med seg har det blitt begått et drap i Trondheim. En 29 år gammel studine er blitt drept av en 24 år gammel med-student. I seg selv en tragisk, men neppe oppsiktsvekkende nyhet i dagens Norge. Det som er litt spesielt er at offeret bodde på en av Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) sine studenthybler.

VG har hatt en generelt bred dekning, både om gjerningsmannens aktivitet etter drapet, gjerningmannens tilståelse og de pussige omstendighetene som gjorde at liket ble oppdaget.

Dagbladets dekning derimot beviser at det er årevis siden de med rette kunne kalle seg en oppegående avis.

Punkt 1. I Trondheim er det ca 30.000 studenter. I Moss bor det ca 29000 mennesker. Tror Dagbla’ at ALLE mossinger kjenner alle andre mossinger? Ikke? Vel da er det kanskje ikke så rart at for eksempel leder av Studentsamfundet i Trondheim ikke personlig kjenner offeret? Dette er selvinnlysende for en 10 åring, men det er klart, man skal ikke overvurdere bladsmøreren i Dagbla’. De som er igjen i den blekka nå etter alle nedskjæringene er vel de som er for uproffe til å få jobb i Se & Hør. Jeg forventer dog at neste gang de begås et drap på Gjøvik eller i Hamar (begge med ca 30.000 innbyggere), intervjues ordføreren. Og om ikke vedkommende vet hvem offeret er, så er det et åpenbart resultat av at INGEN kjenner hverandre i disse mjøsbyene.

.
Punkt 2. Det at man ikke ønsker å prate med “journalister” (Og her bruker jeg begrepet “journalist” i dets aller løseste form) fra Dagbla’ betyr ikke at man ikke vet noe. Det betyr at man ikke er interessert i å fortelle et daglig utkommende tullemagasin noe.

.
Punkt 3. De det er naturlig at uttaler seg, utover politiet, NTNU og SiT har uttalt seg.

Jeg håper for Siril Herseth sin skyld, “journalisten” hvis byline preger oppslaget i Dagbla’ på nettet, at det her kun er snakk om et skikkelig arbeiduhell, tunge bivirkninger fra svineinfluenza-vaksine eller forbigående hjerneskade. Men jeg frykter at det er et resultat av de stadige nedskjæringene i det som en gang var en seriøs nyhetsavis. Siden de har innsett at de er sjanseløse til å konkurrere med VG, Aftenposten og regionalaviser på nyhetsstoff så ønsker de å lage “personlige viklinger” i stedet. Men når de, heldigvis, ikke får vite navnet på den avdøde, og ingen vil stille opp med snørr og tårer i et klassisk Dagbla’-oppslag, så prøver de å fremstille det som om ingen kjente eller brydde seg om offeret i stedet. Sorry Dagbla’ slike oppslag stinker, og offentliggjør kun for alle hvor fuckings desperate dere er. Heldigvis går dere vel konkurs snart, eller innser at det eneste dere klarer er å lage et helgemagasin for middelaldrene damer som innbiller seg at de er intellektuelle.

Trondheim er viden kjent for Norges desidert beste studentmiljø, og det er godt å vite at SiT har et apparat og rutiner for å ta vare på alle de involverte i en slik tragedie. Og det er pinlig, trist og kvalmt at Dagbla i sin jakt på “vinklinger” trekker en hel student-by ned i gjørma. De eneste i denne saken som hører hjemme der, er Dagbla’ selv. Good riddance!

Den australske hekkeløperen Jana Rawlinson har bestemt seg for å fjerne brystimplantatene sine i et forsøk på å spisse formen før neste OL melder VG. “Jeg vil føle meg så atletisk som mulig, og jeg vil ikke svikte Australia for selv å se bra ut” er begrunnelsen.

Nå er det jo ikke første gang en idrettsjente har funnet ut at selv om en svulmende byste er pent å se på, er det ikke like forenlig med mye hopp, sprett og fysisk utfoldelse. Rumenske Simona Halep, en av tennisverdenens mest lovende 17-åringer, har lenge planlagt å få redusert puppestellet, i et forsøk på å bli en tennisstjerne mer kjent for resultater enn kropp. Til gjengjeld er Anna Kournikova et levende bevis på at også det siste alternativet kan kaste av seg enn del millioner.

At det ikke er en nymotens idé viser vel eksempelet med den svenske fotballspilleren Gunilla Axén. Alt tilbake i 1988 ofret hun deler av det naturlige BH-fyllet på idrettens alter, og fjernet ikke mindre enn 650 gram fra hver pupp.

Og det er klart at det er en solid påkjenning for skuldre og rygg å ha flere kilo med fettvev (eller silikon) som danser rundt, mer eller mindre holdt i sjakk av det ypperste i sportsundertøy. Idrettsutøver kan jo fort utsette kroppen for flerfoldige G under akselerasjon, oppbremsning eller raske bevegelser, og allverdens lycra, bomull og microfiber can only do so much…

Men det spesielle i dette tilfelle er at Rawlinson i utgangspunktet var ganske så flat, og de siste to årene har brukt nærmere 13000 australske dollar på å bli barmfager. Og den prosedyren var ikke akkurat noe som ble forbigått i stillhet i australsk presse heller. Å planlegge 4 år frem i tid ble visst for vanskelig, men som hun selv sier: “Når jeg legger opp kan jeg jo alltids sette inn puppene igjen…”

At kvinnelige idrettsutøver gjerne ender opp med lite feminine kropper er ikke noe nytt, og det er fullt forståelig at mange gjerne vil fikse på det, men det er kanskje greit å vente til karrieren er over?

Som en nå avdød diva og modell sa det når det ble kommentert at moten krevde mindre pupper: “Tits are not a bloody fashion accessory!”

All must come to an end. Så også juleferier! Så etter 7 timer i NSBs varetekt var jeg omsider tilbake i Stiftsstaden. Og alle bekymringer om ufrivillige langtidsopphold i/på Otta ble gjort til skamme, jeg fikk utlevert et tog som fungerte også i minusgrader. Yey!

Ja selv brannen i Askertunnelen medførte ikke forsinkelser! Var sikkert mange forundrede medpassasjerer, men når sant skal sies var jeg på det tidspunktet fordypet i nest siste kapittel av Gaiman’s American Gods så jeg fulgte ikke helt med. Trondheimstoget var selvsagt stappfullt. Heldigvis satt jeg ved siden av en gammel hedersmann og vi hadde en lengre prat om Trondheims fortreffelighet som studieby, (selv om han hadde gått på Handelshøyskolen i Stockholm, kunne han selvsagt Nu Klinger), hvor vidt byråkratiseringen har tatt av i offentlig sektor, og hvor dumme man egentlig var når man ikke la St Olavs Hospital på Dragvill og flytta leke-fakultetene til NTNU ned på Øya når man hadde sjansen.

Ikke alle passasjerer var like greie dog, et stykke foran oss satt det en far og en farfar med to små drittunger. Tips til småbarnsforeldre: Ikke la ungene leke med mobiltelefonspill med maks volum på lyden i 2 timer. Hadde jeg ikke hatt en fulladed Zen hadde enten mobilhelvetet, drittungene eller begge deler blitt satt av på Dovre!

Ok, så kommer man opp til Trondheim i rute, men da har tydligvis TeamTrafikk bestemt seg for å slutte å kjøre buss. Da det ikke hadde kommet noen buss 10 minutter etter at den skulle vært der… så ble det taxi hjem. Ok, jeg bor ganske sentralt, men etter årets julefangst hadde jeg en bag som veide ca 45 kilo + bærbar og skulderveske med bøker. Da frista det ikke å GÅ hjem.

Så nå har jeg pakka ut,(ingen brekkasje!) vært en tur på Bunnpris (takk til alle merkantile guder for brustadbuer ett kvartal unna) og spist, lest av strømleseren, sortert spillene jeg fikk til jul i ziplocks og fått opp varmen i leiligheten igjen.

Jeg skal innrømme, det er veldig koselig med familiehygge, men det er deilig å være herre i eget hus igjen og!