Polar Coordinate

Det er snart studiestart i det ganske land, og titusenvis av blodferske studenter er på jakt etter sitt første krypinn i en ny by. På grunn av vekslende regjeringers manglende innsats og bevilginger er det selvsagt umulig for studentsamskipnadene å ta unna. Dermed blir studentene overlatt til seg selv, på et privat marked uten videre regulering.

Det er god grunn til å være på vakt om man finner bolig annonser som virker for gode til å være sant. Som Dagbladet rapporterer er det noen rene svindelforsøk, men de færreste er forhåpentligvis så desperate at de biter på slikt. Regel nummer én er jo aldri å signere på noen kontrakt eller overføre penger før man har tatt selve leiligheten i øyensyn. En ting er svindel, men mange litt mer renhårige utleiere beregner seg likefullt i overkant godt betalt for små, usentrale hybler med varierende standard. Og noen strekker strikken for langt, som fyren som leide ut en container som en 12 kvadrats hybel. Den var kanskje mer rettet mot øst-europeiske gjestearbeidere enn studenter, men likevel! Hushaier gambler rett og slett på at nye studenter ikke klarer å orientere seg i markedet, og dermed biter på for fort. Sitter man så der med en ett års kontrakt, (forøvrigt ulovlig for private utleiere, minimum tre år, eller løpende skal det være.) er det lite å gjøre, selv om man mange steder kan få gratis juridisk bistand. I Trondheim har man f.eks. Jushjelpa. Men selv med gratis bistand er det en langdryg prosess, som uansett tar fokus vekk fra det man egentlig skal drive med, studier.

Et annet problem er selvsagt at mange studenter ikke har mulighet til selv å gå på visninger og sjekke ut hybelene. Der finnes det hjelp å få. I Trondheim kan du få hjelp av StudiebyEN som blant annet tilbyr visningsassistanse, det vil si at noen med litt peiling drar på visning for deg om du ikke selv er i byen. Dette med visningsassistanse er noe Bergen var først ute med. Visninger er jo ellers noe mange forbinder med kjøp av fast eiendom, der man og kan ha bruk for hjelp noen ganger. En venninne av meg som flyttet i Oslo nylig skulle kjøpe leilighet, men kunne ikke selv rekke visningen, så da ble det å sende en handyman og en homofil, så “all bases were covered”. Hvor godt besatt StudiebyEN er med visningsassistenter vet jeg ikke, men om de har hørt på Huseierenes Landsforbund, som advarer om at kvinner bruker for mye følelser og er irrasjonelle når de skal velge bolig, er det kun mannlige visningassistenter skal man tro.

Men det viktigste er at man heller velger noe enkelt, greit og ikke for dyrt i første omgang. Mest sannsynlig må du uansett belage deg på å jobbe ved siden av studiene, men det er greit å kunne klare seg med en liten deltidsjobb, fremfor nesten fulltidsjobb. Husk at du helst skal bruke 30-40 timer på universitetet eller høyskolen og. En grei tommelfingerregel er jo at du bør tjene nok til at du dekker husleien etter skatt, så går selve lånet med til mat, klær, pensum, PC, kulturopplevelser, hjemreiser, strøm, internett og mobil osv.

VG gir endel tips til hvordan du kan søke på nett etter hybeler, men pass deg for svindlere, og husk at de fleste gjerne finner hybel via eget nettverk, kanskje familie eller venner har kjente i byen du skal flytte til?

Sørg i alle fall for å ha en ordentlig kontrakt med husverten, på forbrukerportalen.no finner du gode råd, og en standardkontrakt, og husk at depositum skal på sperret konto. Om du oppdager mangler ved hybelen, skal du si ifra med en gang, ta gjerne bilder og send til husverten, slik at du slipper å bli trukket i depositum for eksisterende feil. (Omtrent samme teknikken skal du forresten bruke på leiebiler i syden…) Sist men ikke minst, sjekk at alt med tanke på brannsikkerhet er ivaretatt: Rømningsveier, røykvarsler, elektrisk anlegg og fornuftig materialvalg!

Lykke til med hybeljakta, om det er en trøst, så er det nesten ingen studenter her i landet som ender med å bo i parker og under broer!