Polar Coordinate

Høyre har i valgkampen lansert sin “nullvisjon for drepte på grunn av dårlige veier”. Det hele ble markert i forbindelse med NAF om “Nei til Frontkollisjoners” demo Spikersuppa i Oslo der blant annet Torbjørn Røe Isaksen fikk teste stoppstol, Per Arne Foss testet promillebriller og selvfølgelig var pressen på slep, takket være NTB.

Men hvorfor gir ikke denne visjonen noen mening. Vel for det første må vi prøve å definere hva dårlige veier egentlig er. Mener de veier som ikke er bygget i henhold til norsk standard, enten på grunn av slurv eller konstruksjonsfeil? Eller mener de veier som har et så stort etterslep av vedlikehold, at de ikke lenger holder den standarden de er bygget etter?

Etter en liten meningsutveksling med Rolf Erik Tveten, sentralstyremedlem i Unge Høyre, på Facebook, skjønner jeg at det tydeligvis er valg av veinormal som menes. Altså at veiene er feildimensjonert. Men da blir jo spørsmålet hvilke parametre man skal velge å dimensjonere ut i fra, gitt at man ikke har ubegrensede midler til rådighet. Skal man se på kritisk samfunnsnytte, eller kun regne ÅDT? (ÅDT=årsdøgntrafikk, altså hvor mange kjøretøy pr døgn sett over et helt år)

Som Teknisk Ukeblad tidligere har påpekt er norsk veiplan sørgelig akterutseilt og uegnet. Det største problemet er kanskje at man i Norge henfaller til lappeteppeteknikken: Man bygger stykkevis og delt, et par mil her, et par mil der, istedet for å igangsette industriell veiproduksjon over en lenger distanse, som f.eks Oslo-Trondheim. Ulempen er, i tillegg til at det er en del dyrere og at man diskuterer kroner og øre på hvert enkelt lite prosjekt, og dermed har liten kontinuitet i arbeidet, at veiene våre har en veldig varierende standard på en gitt strekning. Plutselig går man fra strake rette motorveier over på svingete veier første gang konstruert før krigen, med et linjevalg tilpasset lavere biltetthet og hastighet. Slikt bedrer selvsagt ikke trafikksikkerheten, men det er ikke veien sin feil, men sjåfører som ikke evner å tilpasse farten etter eget kjøretøy og egne ferdigheter.

Min oppfatning er at en veistandard ikke er dårlig før den er slik at en gjennomsnittsfører i ett gjennomsnittskjøretøy har en uforholdsmessig stor risiko for å forulykke om vedkommende holder hastighetsgrensen på tørr vei. Men det betyr ikke at valg av veinormal er akseptabel!

Høyre har selvsagt ett godt poeng i at Vegvesenets nullvisjon er enda dummere. Så lenge det finnes idioter, plutselige illebefinnende, selvmordskandidater og tekniske feil kan oppstå, vil det være dødsulykker. Men man kan dessverre ikke si at veiene forårsaker ulykker, når det i virkeligheten er snakk om en manglende evne hos trafikantene til å avpasse farten etter den standarden veien faktisk har! Økningen i førekortbeslag er jo ikke fordi veien plutselig har blitt mye dårligere? Og den svenske Polisen merker at mange nordmenn kjører som svin straks de får ordentlige veier under hjulene. Det er nesten som småunger som er vant til en liten pose godteri hver lørdag som slippes løs i Willy Wonkas fabrikk. Og det er en holdningsspørsmål. En ting er bra veier, problemet er at 99% av alle sjåfører mener de er bedre enn gjennomsnittssjåføren. De henter dermed ut sikkerhetsfaktoren som er lagt inn i veikonstruksjonen, og mere til.

Vi har jo og det faktum at biler er uforholdsmessige dyre her i landet, dermed kjører mange rundt med en langt dårligere redskap enn de egentlig er klar over. Når de da slipper seg løs på en høyhastighetsvei går det som det må gå. En bil som i 10 år har krabbet rundt på 50% av kapasiteten fabrikanten har lagt inn, og så avkreves for 110% har det ikke godt! Og norske biler er en underlig affære. Vi sverger til småkjedelige dieselbiler, men velger gjerne litt “mer” bil enn vi egentlig trenger. Og vi prøver å finne biler som kan alt, de skal være praktiske men sportslige, økonomiske, miljlvennlige, men ha masse plass. Og firehjulsdrift er populært, selv om de færreste trenger det mer enn 10% av tiden. Dette er selvsagt fordi vi, på grunn av kostnadene, gjerne må nøye oss med en bil. I mange andre siviliserte land har man gjerne heller en snusfornuftig, men behagelige hverdagsbil, og heller en sportsbil, eller veteranbil man kan leke med på fritiden. Og de som drages mot fart og spenning, ender gjerne opp med å overtrimme en eller annen gammel scrabb. Ikke har vi særlig til motoranlegg der man kan få rast av seg litt i ordnede forhold heller.

Men feil veinormal har selvsagt mange andre ulemper også. En ting er de samfunnsøkonomiske spørsmålene. (Og da tenker jeg ikke på kostnadene ved drepte og lemlestede, som jo og er betydelige.) Ting tar lenger tid enn de trenger å gjøre, og godstrafikken blir ineffektiv. (Selvsagt bør langtransport på sikt i større grad over på jernbane, men den er jo enda dårligere stilt her i landet, så det vil ta enda lenger tid å utbedre.) En helt annen ting er miljøvennlighet. Moderne biler er laget for å være mest økonomiske med tanke på drivstoff når det holder en normal marsjfart på rundt 100-120 km/t. Å putre rundt i 70-80 km/t, slik man fort må her i landet, fører til større utslipp av partikler såvel som avgasser, for ikke snakke om å stå og stampe i kø! Gode veier er dermed miljøvennlige. Her skal jeg skyte inn en kommentar fra en professor jeg hadde på NTNU. Han ble spurt om hvorfor han mente treplanting var en tåpelig måte å bruke klimakvotepenger. “Om man ønsker å binde Karbon, slik at den ikke danner CO2 i atmosfæren, hjelper det ikke med trevirke som så vokser i 50 år før treet dør og forråtne, eller vokser i 10 år, så felles og brukes i hus som står 40 år. Nei da må man enten binde det i bøker, som kan tas vare på i 100vis av år, eller man bør binde det opp i asfalt. Så bruk klimakvotene på å lage bibliotek eller veier, det er det som er mest virksomt!”

Nåvel, tilbake til saken. Moralen er altså at inntil vi klarer å lære opp norske sjåfører til å kjøre på ordentlige veier, må vi sørge for at nye sikkerhetsfaktorer blir uopplevd hos den jevne sjåføren, slik at de ikke kan hente dem ut igjen med en gang.

Sist men ikke minst når vi er inne på dette med veisikkerhet: Mange mener at fysisk midtdelere er en god løsning nær sagt uansett, fordi det reduserer antall frontkollisjoner, kollisjoner som gjerne har høy skadefrekvens. Men fysiske midtdelere er egentlig en bastard-løsning, som er lite egnet på tofeltsveier. Av sikkerhetshensyn krever det så store veiskuldre at man som oftest like gjerne kan bygge firefeltsvei med en gang. I tilfelle ulykker må jo utrykningskjøretøy komme frem, og dermed må det være plass til to kjøretøy i bredden uansett. I tillegg er det jo en rekke kjøretøy som av ulike grunner ikke alltid kan holde maksimal hastighetsgrense: Veterankjøretøy, anleggsmaskiner, tyngre kjøretøy med fartssperre og så videre, dermed kreves det hyppige forbikjøringsfelt om man ikke skal risikere å sinke trafikken markant.

Nei Høyre, godt forsøk, og norsk veibygging trenger et krafttak, men dere må holde tunga rett i munnen og ikke blande begrepene, selv om det høres fint og tabloid ut.

Det er snart studiestart i det ganske land, og titusenvis av blodferske studenter er på jakt etter sitt første krypinn i en ny by. På grunn av vekslende regjeringers manglende innsats og bevilginger er det selvsagt umulig for studentsamskipnadene å ta unna. Dermed blir studentene overlatt til seg selv, på et privat marked uten videre regulering.

Det er god grunn til å være på vakt om man finner bolig annonser som virker for gode til å være sant. Som Dagbladet rapporterer er det noen rene svindelforsøk, men de færreste er forhåpentligvis så desperate at de biter på slikt. Regel nummer én er jo aldri å signere på noen kontrakt eller overføre penger før man har tatt selve leiligheten i øyensyn. En ting er svindel, men mange litt mer renhårige utleiere beregner seg likefullt i overkant godt betalt for små, usentrale hybler med varierende standard. Og noen strekker strikken for langt, som fyren som leide ut en container som en 12 kvadrats hybel. Den var kanskje mer rettet mot øst-europeiske gjestearbeidere enn studenter, men likevel! Hushaier gambler rett og slett på at nye studenter ikke klarer å orientere seg i markedet, og dermed biter på for fort. Sitter man så der med en ett års kontrakt, (forøvrigt ulovlig for private utleiere, minimum tre år, eller løpende skal det være.) er det lite å gjøre, selv om man mange steder kan få gratis juridisk bistand. I Trondheim har man f.eks. Jushjelpa. Men selv med gratis bistand er det en langdryg prosess, som uansett tar fokus vekk fra det man egentlig skal drive med, studier.

Et annet problem er selvsagt at mange studenter ikke har mulighet til selv å gå på visninger og sjekke ut hybelene. Der finnes det hjelp å få. I Trondheim kan du få hjelp av StudiebyEN som blant annet tilbyr visningsassistanse, det vil si at noen med litt peiling drar på visning for deg om du ikke selv er i byen. Dette med visningsassistanse er noe Bergen var først ute med. Visninger er jo ellers noe mange forbinder med kjøp av fast eiendom, der man og kan ha bruk for hjelp noen ganger. En venninne av meg som flyttet i Oslo nylig skulle kjøpe leilighet, men kunne ikke selv rekke visningen, så da ble det å sende en handyman og en homofil, så “all bases were covered”. Hvor godt besatt StudiebyEN er med visningsassistenter vet jeg ikke, men om de har hørt på Huseierenes Landsforbund, som advarer om at kvinner bruker for mye følelser og er irrasjonelle når de skal velge bolig, er det kun mannlige visningassistenter skal man tro.

Men det viktigste er at man heller velger noe enkelt, greit og ikke for dyrt i første omgang. Mest sannsynlig må du uansett belage deg på å jobbe ved siden av studiene, men det er greit å kunne klare seg med en liten deltidsjobb, fremfor nesten fulltidsjobb. Husk at du helst skal bruke 30-40 timer på universitetet eller høyskolen og. En grei tommelfingerregel er jo at du bør tjene nok til at du dekker husleien etter skatt, så går selve lånet med til mat, klær, pensum, PC, kulturopplevelser, hjemreiser, strøm, internett og mobil osv.

VG gir endel tips til hvordan du kan søke på nett etter hybeler, men pass deg for svindlere, og husk at de fleste gjerne finner hybel via eget nettverk, kanskje familie eller venner har kjente i byen du skal flytte til?

Sørg i alle fall for å ha en ordentlig kontrakt med husverten, på forbrukerportalen.no finner du gode råd, og en standardkontrakt, og husk at depositum skal på sperret konto. Om du oppdager mangler ved hybelen, skal du si ifra med en gang, ta gjerne bilder og send til husverten, slik at du slipper å bli trukket i depositum for eksisterende feil. (Omtrent samme teknikken skal du forresten bruke på leiebiler i syden…) Sist men ikke minst, sjekk at alt med tanke på brannsikkerhet er ivaretatt: Rømningsveier, røykvarsler, elektrisk anlegg og fornuftig materialvalg!

Lykke til med hybeljakta, om det er en trøst, så er det nesten ingen studenter her i landet som ender med å bo i parker og under broer!

Aksel Sandemose skrev janteloven i 1933, som en stadfestelse av den særnorske “iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned”:

1. Du skal ikke tro at du er noe.
2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Dessverre har norsk skolepolitikk helst siden mellomkrigstiden tilsynelatende vært styrt etter denne loven. De unge håpefulle har tidlig fått prentet inn at i Norge skal alle være like, og siden ikke alle kan være flinke, må alle være middelmådige. Det er nærmest som i Kurt Vonneguts novelle Harrison Bergeron fra 1961, en fremtidsvisjon der alle talentfulle, intelligente, atletiske eller vakre mennesker er pålagt å utstyre seg med apparat og utstyr som reduserer deres evner til det av styringsmaktene pålagte maksimum. Om du ikke har lest novellen kan du lese den her.

Fullt så ille har det selvsagt ikke vært i det norske skoleverket, men man har hele tiden strebet etter at alle elever, uavhengig av evner og interesser, skal gjennom den samme fagplanen. Enhetsskolen har man kalt det. Problemet er selvsagt at ikke alle er like. Vi vet jo godt at det er mange dumme mennesker her i verden: Folk som stemmer FrP, liker charterferier og danseband, synes negre er skumle og at klimakrisen er noe tull som er funnet opp for å gjøre det dyrere å kjøre bil. På den andre siden er det naturligvis mange smarte mennesker: Folk som driver med nevrokirurgi, bygger nanoroboter, kan snakke 20 språk flytende, utvikler nye materialer til bruk i reiser til Mars, eller som matematisk kan uttrykke sannheten om “livet, universet og alt.” Vel medlemmene av begge disse gruppene var en gang små, og med mindre noen mener at det først er når man blir voksen man blir henholdsvis dum eller smart, er det vel fornuftig å anta at disse gruppene var forskjellige når de gikk på skolen og. Men det norske skoleverket har vært livredd for å splitte klasser i flinke og ikke fullt så flinke elever. Enda det jo burde gjøre det enklere å tilpasse undervisningen. Slik det er nå blir det skoleflinke lei av å måtte vente på de trege elevene. Og de som er dumme stakkars, de mister helt motet av å skulle prøve å holde følge med resten og risikerer å falle helt fra. Eggens godfot-teori, om hvor viktig det er med mestringsfølelse, samtidig som man stadig får nye utfordringer å strekke seg etter, har aldri vært pensum på lærerhøyskolene later det til.

I USA og U.K. har det lenge vært slik at de dyktigste elevene på hvert klassetrinn på en skole kommer på skolens Honour Roll og de beste av de beste får gjerne diplomer og gode attester med seg videre, anbefallelsesbrev og så videre. Her til lands får man ikke engang karakterer før man omtrent er tenåring! Dette vil nå Høyre ha en slutt på. De mener noe så oppsiktsvekkende som at de beste skal premieres! En spennede ny tanke! Selvfølgelig klarer endel motstandere å vri dette til at de dumme skal henges ut. Noe som i og for seg selvsagt også er en artig tanke, men faktisk ikke er foreslått av Høyre i denne omgang.

For er det farlig å lære de søte små at det å være god faktisk lønner seg? At det er lov å strebe etter å bli best, bedre enn de andre? At hard arbeid gir resultater? Jeg tror ikke det! Jeg mener jo også at man kanskje burde vurdere en bedre oppdeling etter evner i skoleverket, slik at de smarte kan bli enda smartere, virkelig smarte, mens de som sliter kan få en tettere oppfølging. Da kanskje vi hadde sluppet at mange forlater grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig også?

I samme slengen bør vi jeg i rettferdighetens navn si at det ikke bare er skoleverket her til lands som er sterke forkjempere for Janteloven… Norsk Fotballforbund har også ett sterkt ønske om at vi skal sørge for en middelmådig grå graut i barnekullene istedet for å hjelpe de beste opp og fram.
To av Ajax-akademiets trenere var nylig i landet og slaktet talentsatningen her i landet. De syntes det var hårreisende at man venter helt til ungene er 13 år med å tilby de noe annet enn likhetstyraniet i organisert idrett. For i følge NFF er det i barnefotballen «viktigere å være en god aktivitetsleder enn en god trener»

Utdrag fra Norges Fotballforbunds retningslinjer for «Barnefotball 6-12 år»:

Vi skal ta vare på alle – både de flinke og de mindre flinke. Derfor bør alle spille like mye i kamper. Og vi ønsker å tone ned betydningen av resultatet.
All erfaring tilsier at «topping» av lag er negativt (innebærer at noen får vesentlig mer spilletid enn andre). Det å spille på et best mulig lag har liten betydning for det enkelte barns fotballmessige utvikling.
En bør også unngå å dele inn lag ut fra hvor gode spillerne er. Slik forskjellsbehandling bør en vente med

Er det rart landslaget vårt suger lut? Når man i den siviliserte verden sørger for at de som faktisk har et talent, og en vilje til å utvikle det, får dyktige og motiverte trenere fra 8-9 års alderen, mens vi her til landet behandler barneidretten nærmest som en utvidet SFO? Mens talenter i f.eks. Nederland, England og Frankrike får muligheten til å utvikle seg sammen med likesinnede, må norske talenter pent vende seg til at de skal få akkurat like mye tid på banen som asmatiske fettknobber, hjulbeinte klomsemikler og de stakkarene uten interesse for spillet som kun er meldt på fotballaget av stressa foreldre som vil ha de oppbevart et sted. La nå de som ønsker å bli best få spille sammen, og la heller de som ikke har talent eller videre interesse få lov til å leke med ball for seg selv, jeg tror begge grupper hadde fått mer ut av barnefotballen da. La gjerne aktivitetslederene sysle med den siste gruppen, mens den første får en seriøs og god oppfølging av trenere som har kompetanse!

Verden går kun fremover fordi noen av oss er bedre enn alle de andre, og om vi på død og liv skal sørge for at ingen er bedre enn alle andre, blir vi stående på stedet hvil. Etter 76 år er det på tide å oppheve janteloven nå!

A quick and easy way to paint basic armour, as found on knights, soldiers etc.

1. Undercoat with flat black, leave to dry, and then check for coverage.
2. Drybrush with boltgun metal (I use paints from the citadels paint range) a dark metallic colour, but not as dark as true gunmetal.
3. Drybrush with chainmail, or a similar medium dark metallic colour.
3a. If need be, say to give more depth, give the model a black wash, and repeat step 3.
4. Pick out highlights and raised edges with mithril silver, or a similar light metallic colour.

This works as well on chainmail, as platemail or full plate.

If you want a coloured effect, e.g. for the Green Knight of Arthurian legend, a glaze wash on top of the finished armour does the trick.

A rusty, or dirty look can be achieved by using dwarven bronze mixed into the metallic colours. This works well for undead, or chaotic models. A bit of flat red-brown streaks to signify streaks of rust can then be added, but don’t overdo it!

Now, back in the 80′s there were 3 big toy companies fighting for the attention of young boys with a liking for high-tech action toys with gracious violence and convoluted plots.

Mattel had He-Man as their main line. Sci-Fi Fantasy on Steroids, literally. But the toys were plasticy and garish, and once you reached school age, the cartoon might still be “cool” but the toys lost their appeal.

The second was Hasbro, and man, they had the best: Transformers (no introduction necessary) and G.I.Joe.

The all-american military taskforce, deployable anywhere, anytime to save the world against evil terrorist. Actually an update of an older toy-soldier line, resized to the more popular 3 3/4” scale. The figures were one of the first action figures toys to tout more than 10 point of articulation, paving the way for the modern, super-poseable toys, ripe with ball joints and hinges capable to simulate almost every pose a human body can strike. Combined with realistic military vehicles, and a strong comic book title made by Marvel, they were the Bomb!
Les resten av dette innlegget »

Alltinget på Island har stemt for en EU søknad, etter kraftig press fra opinionen. Folk er lei av å være den bankerotte lillebroren i Europa, og å bli offer for stadige valuta-spekulasjoner. De har innsett at alene er man for utsatt i en global handelshverdag.

Nei til EU mener Islands snarlige inntreden i EU ikke vil svekker EØS avtalen. Da er det lov å under seg litt over gangsynet deres.

For det første. “Vi” som i Norge, har lenge klaget over at Island tar seg til rette på fiskerifeltene i Barentshavet. Er det noen grunn til at EU blir mer lydhør for sutringen vår når Island blir et medlem?
At det betyr at Jonas Gahr Støre får færre til å holde seg med selskap når han må gå på gangen under store Europa konferanser er selvsagt også litt trist. Men sånn er det å være utenriksminister i et land som ikke er del av det gode selskap.

Men la oss ikke dvele ved det faktum at atter et land har visst seg mindre navlebeskuende og proteksjonistisk enn oss her på gråfjellet. Nei la oss glede oss over de som fortsatt VIL leke i EØS: Liechtenstein!

Liechtensteins offisielle hjemmeside kan fortelle oss at dette lille fyrsteriket på 160 kvadratkilometer ligger klemt mellom Sveits og Østerrike. Statsoverhodet heter Prins Hans-Adam II. Dette konstitusjonelle monarkiet har sweitzerfranc som offisiell valuta og offisielt språk er tysk. “Hovedstaden” heter Vaduz, og jeg antok majoriteten av de 35000 innbyggerene bodde der, men største by er visstnok Schaan. (To byer, imponerende!)

Wikipedia utfyller med informasjon om at Liechtenstein er verdens minste tysktalende land, og er såkalt “dobbelt landlåst”, med andre ord; ingen av nabolandene har kyststripe. Liechtenstein er vel ellers mest kjent i media som et av Europas beste skatteparadis, de har faktisk fler registrerte firma enn innbyggere.

Så det er klart, hva skal vel vi med EU, når vi har Liechtenstein!

Dagens snakkis er FrPs forslag om å bygge norske asylmottak i afrikanske land.
APs Stoltenberg og Høyres Astrup er naturligvis slett ikke enig i forslaget.

Noen parti utnytter agurktiden bedre enn andre…

Problemet er som så ofte før at FrP tar noe som i utgangspunktet kan være en fruktbar idé og klarer å vri det over i det useriøse og overforenklede.

La oss se på hvorfor det kan være en god idé først:
La oss anta at det blant asylsøkere finnes tre kategorier.

• Reelle asylanter, som har krav på beskyttelse.
• Folk i nød, som ikke oppfyller det formelle kravene til asyl, men der det fremdeles er humanitære grunner til å hjelpe.
• Lykkejegere, som i liten grad ønsker å intergrere seg, bidra og tilpasse seg et vestlig samfunn

Nå, vi er vel alle enige om at kategori 1 bør få slippe inn i Norge, kategori 3 er noe drit, og så kan vi krangle om hvor mange fra kategori 2 som vi trenger. Om asylmottaket ligger i f.eks. Tanzania eller Uganda, (begge relativt stabile nasjoner med et demokrati og en akseptabel infrastruktur), vil nok kategori 1 og 2 ikk ha store problemer med å tilbringe saksbehandlingstiden der. Kategori 3 derimot ville kanskje prøvd lykken et annet sted.

Det er ganske store mengder søkere vi snakker om: kanskje så mye som 20.000 i år. Det sier seg selv at mange ikke vil få opphold, og vi risikere at en del av disse går under jorden, og ender som illegale innvandrere uten noen lovlig form for inntekt til livsopphold. Selv de som ikke får opphold, eller rømmer, kan ende opp med lange, kostbare opphold i mottak siden vi ikke kan returnere dem. *kremt* Krekar *host*

Typisk asylsøker fra Midtøsten, skal vi tro FrP.

Og man kan utvilsomt tilby en bedre standard for samme sum, med mottakene i land med lavere levekostnad. For en flyktning fra f.eks. Afghanistan kan det umulig ha mye å si om man bor på et hotell i Kampala i stedet for i et telt på Lierskogen? Sist men ikke minst, man ville bidratt med arbeidsplasser og innkjøp i relativt sett fattigere land.

Typisk afrikansk asylsøker, skal vi tro FrP.

Men, siden det er FrP så klarer man selvsagt å undervurder ulempene, og klitre på litt idioti til slutt.

Ulempene er nemlig mange. Man måtte for det første opprettet en form for fast flyrute mellom Norge og mottaket. Både med personer som skal ned og oppbevares mens søknadene deres behandles, men og med personer som skal til Norge etter å ha fått innvilget opphold. Bare det faktum at det nå avsløres at utviste har blitt dopet ned før ut-transport viser vel at å skulle sende 100 mer eller mindre velvillige personer fra Norge til f.eks. Tanzania ikke er bare bare. For det andre, med mindre vi skal overlate saksbehandlingen til mer eller mindre korrupte tjenestemenn i landet der mottakene ligger, måtte vi etablert et byråkrati i tilknytting til mottakene i vertslandet. Vi måtte tilsvarende hatt politimyndigheter og så videre på området.

FrP vil sikkert hevde at det ikke er noen krise at det blir lite intergrering av de som venter i slike mottak i utlandet, ja for vi må anta at det er minimalt med språkopplæring og lignende der ned. De som får søknaden sin avslått vil neppe ha mye bruk for skolenorsk og en grunnleggende kjennskap til Norsk historie f.eks. Men det betyr at man også måtte etablert et mottaksapparat her i landet, der denne delen av velkomsten til kongeriket ble gjennomført. Hvorvidt man skal gjennomføre kravet om “eksamen” før opphold skal jeg ikke gå inn på her, annet enn å si at visse ting kan vi sikkert lære av USA.

Men tilbake til ulempene: Hvordan skulle mottakene behandles rent nasjonaljuridisk? Gjelder norsk lov, eller vertslandets lov? Hva skjer om det blir begått en straffbar handling der? Det enkleste vil nok være å kjøpe opp et større område, si på størrelse med Østfold, og få gjennomslag for at det er norsk territorialområde etter modell fra ambassadeområder. Det hele måtte i så fall avtales med vertslandet.

Det forjettede land!

Og det bringer meg inn på det siste aberete med FrPs forslag: De ønsker å tvinge vertslandene til å godta slike mottak, med trussel om å fjerne bistand om de nekter. Og vips fikk vi god gammeldags FrP-galskap også. For om vi faktisk skulle opprette slike mottak i vertsland, måtte det være et minstekrav at de selv frivillig gikk med på det, med en form for kompensasjon enten i kroner og øre, eller gjennom bilaterale handelsavtaler. Vi kan ikke tvinge dem uten å miste all troverdighet som giverland. Med mindre FrP ønsket å understreke at Jonas Gahr Støre har et poeng når han advarere mot en utenrikspolitikk diktert av FrP, burde de seriøst tatt et par runder til på kammerset med detaljene i dette utspillet.

Det er på tide at resten av partiene våkner opp… FrP har alt for lenge fått lov til å være det eneste partiet som innrømmer og vedgår at asylapparatet og innvandringen har medført ekstremt mange problemer og utgifter her i landet. La de for alle gode guders skyld ikke la de fortsette med det. Fordi dessverre tror jeg alt for mange velgere heller velger hysterisk ville og upraktiske løsninger på innvandringsproblematikken (med avsender FrP), fremfor overhode ingen praktiske løsninger, og knapt nok vilje til å innse at man har feilet, slik de fleste andre partiene lett henfaller til.

Etter at Stabæk har lekt seg til 2-0 mot et overmodig Viking som ikke hadde tapt på fem kamper, er det bare en ting jeg lurer på: Hva i alle dager er det Berglund har spist i det siste? 6 mål på under en uke lar seg høre, selv om det er mot middelhavsfarere som LSK og Viking…

Kanskje det og blir fler kamper for “Tre Kronor” om dette fortsetter?

Berglund har jo dessuten signalisert at han gjerne vil fortsette for de Blaa når leieperioden er omme.

Det er to skår i gleden: Det ene er at Nannskog ikke fikk den niende tippeligascoringen som hadde plassert ham øverst på toppscorerlista, der han jo hører hjemme, selv etter et straffespark.
Det andre er at Hoff må ta en prat med Berglund, hadde han hatt samme uttelling som lagkameratene hadde han hatt 4-5 mål i løpet av uka han også.

Men dette bekrefter jo det vi Stabæksupportere sa etter Berglunds litt skuffende start på sesongen: det er mye bedre med en spiss som kommer til mange sjanser, men brenner dem, enn en som ikke kommer til sjanser i det hele tatt, fordi da skal det bare noen små justeringer til, før det løsner!

GM gjenoppstår som et statelig foretak i USA etter at myndighetene der omsider bestemte seg for å rake glørne ut av konkurs-essen for dem. Gjelden er nå redusert med 90% og amerikanske borgere eier gjennom statens eierandel over 60% av selskapet.

GM produkt: Chevrolet Corvette. En ekte sportsbil, ikke lenger bare en enkel muskelbil, men fortsatt til en tredjedel av prisen for en tilsvarende europeer.

Noen mener dette er det endelige beviset på at kapitalismen har feilet. Når det som for inntil noen få år siden var verdens største bilprodusent, (nå forbigått av Toyota), nå mer eller mindre er nasjonalisert. Nei, kapitalismen og markedsøkonomien har ikke feilet, hvis vi med det mener privat eierskap av produksjonsmidler og etterspørselen etter varer og tjenester. Det er derimot noen av de som fallbyr varer som har gjort opp regning uten vert, noe som fører til en krakk i leveransene og kjøpekraften, og da er dominoeffekten i gang.

Markedsøkonomi fungere utmerked, såfremt man ikke glemmer at vekst ikke kan være eksponentiell til evig tid. Vi må skille mellom VARER, TJENESTER og KAPITALVEKST.

De to første er nødvendige og stabile, og vokser mer eller mindre lineært i forhold til befolkningen. Folk vil alltid trenge f.eks. biler, hus, flatskjermer, hårklipp og undervisning. Men kapitalvekst er kun troen på at penger avler mer penger, noe som har visst seg å være en farlig teori. Det er ingen primær verdiskapning på en børs, i beste fall kan en børs optimalisere plasseringen av kapital og ressurser slik at reell verdiskapning er høyest mulig.

GM produkt: Chevrolet Camaro. Hvem ville ikke likt en slik i garasjen?

Det hele blir selvsagt et definisjonsspørsmål hva vi legger i begrepet kapitalisme: Men om vi tar den opprinnelige meningen, at kapitalen i samfunnet, i.e. ressursene, forvaltes av privatindivider fremfor statsdannelser, så er det ingenting som tilsier at dette prinsippet er svekket.

Mer eller mindre sosialistiske stater har blitt truffet like hard av krisen som kapitalismens høyborg, noe som er naturlig i en global økonomi, og om noe er det de multinasjonale, ansiktsløse konglomeratene av storselskap som har blitt rammet hardest, de der beslutninger og kontoll utøves gjennom konsensusstyrer og investorgrupper, snarere enn sterke personlige eiere, med lav risikospredning på sine verdier. Det er alltid lettere å gamble med andres penger, tross alt!

Linker
Harstad Tidende
E24

VG melder at NFF ennå ikke har bestemt seg for hvor de skal avholde cupfinalen for kvinnefotball i år.

Som kjent ble det oppstyr i fjor når NFF plasserte kvinnefinalen på Bislett, siden man ønsket å spare Ullevaal-matta. Nå er de usikre på hvor de skal plassere årets jentefinale. En undersøkelse i VG viser at tre av fire spillere gjerne vil ha finalen på Ullevaal stadion. Klart Ullevaal har en egen klang, men det kan da ikke være noe særlig stas for jentene på banen å spille for 20000 tomme seter? Selv Bislett var jo ikke fylt opp i fjor. snaue 6800 tilskuere på en bane som tar 15400.
Ullevaal tar til sammenligning 25 572.

Røa vant cupfinalen i fjor – På Bislett.

Jeg foreslår derfor at NFF tenker litt annerledes: Telenor Arena! Stabæks storstue tar 15 000 tilskuere på kamp, med andre ord omtrent som Bislett. Men det er en mye mer intim arena, blant annet fordi man slipper den gammeldagse, og etter mitt syn uakseptable, løsningen med løpebane mellom publikum og spillematta. I tillegg er det jo en innendørsarena der matta alltid er 100% perfekt. Og med 20 grader og en perfekt matte bør det være bedre for spillerene også, enn å måtte spille på en humpete og tung Bislettmatte, med risiko for sure temperaturer og nedbør. Det siste kan kanskje trekke litt fler publikummere og?

Er relativ sikker på at Stabæk / Telenor Arena er mer enn villig til å leie bort Arenaen.
Tenk annerledes NFF! Jeg synes jenten som skal spille cupfinalen fortjener det!